Cristin-resultat-ID: 1947759
Sist endret: 28. mars 2022, 12:08
Resultat
Rapport
2022

Miljøkonsekvensvurdering av kjølevannsutslipp til Frierfjorden fra Vianode Herøya

Bidragsytere:
  • Henrik Jonsson
  • Anders Ruus og
  • Andre Staalstrøm

Utgiver/serie

Utgiver

Norsk institutt for vannforskning

Serie

NIVA-rapport
ISSN 1894-7948

Om resultatet

Rapport
Publiseringsår: 2022
Hefte: 7731
Antall sider: 25
ISBN: 978-82-577-7467-7
Revidert utgave
Open Access

Klassifisering

Vitenskapsdisipliner

Matematikk og naturvitenskap

Emneord

Fortynningsmodellering • Forurenset sjøbunn • Frierfjorden • Kjølevannsutslipp

Beskrivelse Beskrivelse

Tittel

Miljøkonsekvensvurdering av kjølevannsutslipp til Frierfjorden fra Vianode Herøya

Sammendrag

Vianode AS søker om etablering av ny virksomhet i Herøya industripark for produksjon av karbon-baserte anoder. NIVA leverer her delutredningen på bedriftens miljøpåvirkning i Frierfjorden. Delutredningen er del i en full konsekvensutredning av omsøkte tiltak på Herøya. Beregninger viser begrenset sedimentoppvirvling fra etablering av ny utslippsledning i Frierfjorden sammenlignet med oppvirvling fra skipstrafikk i området. Oppvirvlet sediment forventes avsatt svært lokalt, og beregninger viser at biotilgjengelig fraksjon av miljøgifter i sedimentene er svært lav. Sedimentoppvirvling øker med økende utslippsdyp/rørlengde, og minst miljøbelastning i anleggsfasen vil derfor komme fra et utslipp tett opp mot kai på Herøya. Modellering av et kjølevannsutslipp fra Vianode til Frierfjorden viser bedre innblanding, og dermed lavere overtemperatur i resipienten med økende utslippsdyp. Et ferskvannsbasert system gir bedre innblanding, og dermed lavere overtemperatur i resipienten sammenlignet med et sjøvannsbasert system. Bedre innblanding og lavere overtemperatur oppnås også med økt utslippshastighet, enten ved å redusere diameteren på utslippsrøret, eller ved å øke vannraten. Et utslipp med plumen rettet oppover mot sjøoverflaten vil begrense miljøbelastningen i driftsfasen. Biologiske effekter i driftsfasen forventes da å være begrenset til små tap av i første rekke fiskeegg og larver innenfor plumens primærfortynningssone. Modelleringer viser at primærfortynningssonen vil strekke seg opptil 34m fra utslippet.

Bidragsytere

Henrik Jonsson

  • Tilknyttet:
    Forfatter
    ved Miljøgifter ved Norsk institutt for vannforskning

Anders Ruus

  • Tilknyttet:
    Forfatter
    ved Miljøgifter ved Norsk institutt for vannforskning

André Staalstrøm

Bidragsyterens navn vises på dette resultatet som Andre Staalstrøm
  • Tilknyttet:
    Forfatter
    ved Marin biogeokjemi og oseanografi ved Norsk institutt for vannforskning
1 - 3 av 3