Lære med hele seg Estetisk tilnærming til læring hos elever på første trinn i grunnskolen

Sammendrag Skapende læringsprosesser betraktes i læreplan for grunnskolen som en forutsetning for elevenes læring, danning og identitetsutvikling. Bakgrunnen for mine undersøkelser ligger i hvordan estetisk tilnærming til læring kan bidra til at man tar hensyn til hele barnet, og hvor søkelyset er rettet mot erfaringsdimensjonen i de estetiske prosessene. Problemstilling: Hvordan kan man som lærer i grunnskolen legge til rette for estetisk tilnærming til læring hos de yngste elevene, med utgangspunkt i læreplan for grunnskolen-Kunnskapsløftet 2020? Forskningsspørsmål er: Hvordan kan kategorier i læreplanen knyttes til estetisk tilnærming til læring? Hvordan kan man som pedagog planlegge didaktisk for å skape rom for estetiske læringsprosesser? Nøkkelord: læring, læreplan, estetisk erfaring, estetiske læringsprosesser, de yngste barna i skolen, multimodalitet, sanselig didaktisk design. Teoretisk fundament Estetikkbegrepet og forståelsen av estetisk erfaring basert på Dewey (1934). Teori er knyttet til didaktikk med elementer som; improvisasjon, lek, kreativitet og fantasi. Blant annet anvender jeg teori om kroppslig, performativ læring (Dahl & Østern, 2019), og gjennom Østern, Selander & Østern (2019) og deres perspektiver på sanselig didaktisk design setter jeg en ramme rundt min problemstilling knyttet til pedagogens oppgave. Jeg ser på perspektiver knyttet til pedagogiske virkemidler, og gjennom teori om multimodalitet fra blant annet Ross (1984), Selander & Kress (2015, 2018), Cope & Kalantzis (2009) ser jeg på barns uttrykksmåter som bearbeiding av inntrykk. Skolens doble oppdrag med danning og utdanning betraktes med perspektiver fra blant annet Klafki (2001), Kjær (2018), Juell & Norskog (2006), og Willbergh (2019). Sosiokulturell teori (Vygotsky (1978), (Imsen (2005), hjelper meg å sette undersøkelsene i skolen som kontekst. Forskningsdesign og metode Innsamling av data er gjort med basis i kasusstudier med en gruppe elever fra første trinn. Narrativ er brukt som redskap for analyse, i tillegg til fenomenologisk analyse med strukturer i kategorier bygd opp fra læreplanens kapitler i overordnet del. Performativ tilnærming til undervisning, læring og forskning representerer en forståelseshorisont Empiri og funn Ut fra analysen er funn sammenfallende læreplanens overordnete del og kategorier. Mine undersøkelser viser hvordan estetisk tilnærming til læring krever kompetanse hos lærer, et profesjonsfellesskap, og en verktøykasse for uttrykk for elevene. Estetisk tilnærming til læring, og erfaring med dette, kan gi rikere handlingsrom for barnets læringsprosesser, og bidra til skaperglede, engasjement og utforskertrang.