Sammendrag
Sommeren 2019 ble det i løpet av en periode på tre dager utført omfattende visuelle registreringer, samt målinger med både magnetisk susceptibilitet og georadar på Veøya. Undersøkelsene ble utført som et samarbeidsprosjekt mellom NTNU Vitenskapsmuseet, Møre- og Romsdal fylkeskommune og Romsdalsmuseet.
Faglige forskningsmål for undersøkelsen var som følger:
-Identifisere funksjoner og romlig organisering
-Relatere geofysiske observasjoner til informasjon fra historiske kilder og tidligere arkeologiske undersøkelser, og gjøre en arkeologisk tolkning av disse
-Studere kronologi, materiale og romlig organisering, samt hvordan dette har endret seg over tid
De visuelle registreringene ble i all hovedsak utført i områdene som er dekket av svartjordsområdet, inkludert Futgarden, Kattneset, Sørvågen, Prestegården og tilhørende hagen, Kirkegårdene og vestover mot Smiområdet. Totalt ble det registrert 61 strukturer i form av mulige brønner, spor etter kjellere, dam-anlegg, innhegninger, rester av kirkegårdsmurer, slagghauger, veifar samt en rekke bygninger. I 2019 ble susceptibiltetsmålingene ble det utført 5159 målinger av den magnetiske susceptibiliteten i matjordslaget over et areal på 3,86 hektar. Når disse blir satt sammen med målingene utført i 2011 og 2013, ender en opp med totalt 6290 målinger over et areal på 7,1 hektar. Disse målingene viser et ganske klart sammenfall med utstrekningen til det kjente svartjordslaget, og avgrenser smiområdet i vest veldig godt. Dette arealet må ha utgjort ca. 12,5% av hele kjøpstaden på Veøy i areal. I tillegg er det påvist forhøyde verdier nord om veien fra kaia i Nordvågen og mot Prestegården. Dette er et område hvor det ellers ikke er kjent at det skal være svartjord. I 2019 ble det også kjørt georadar over hele Prestegården, Sørvågen og Kattneset, i tillegg til kirkegård 1. Totalt er det av dette tolket georadardata fra et areal på ca. 9380 m². I alt ble det med georadar identifisert og tolket en rekke anomalier tolket som rester etter mulige husfundamenter, groper, lag, røyser, samt spor etter minst to kirkebygg inne på kirkegård 1. Spesielt de mulige husfundamentene kan være en god indikasjon på type bebyggelse, og hva slags karakter denne har i de forskjellige delene av undersøkelsesområdet. Georadar-dataene var til dels veldig heterogen, og vanskelig å tolke. De arkeologiske tolkningene av georadar-dataene anslår derfor også i hvilken grad av sikkerhet vi mener vi kan tolke de ulike strukturene som kan identifiseres i disse dataene. På denne måten kan de ulike arkeologiske observasjonene kategoriseres og trekkes inn i en diskusjon om den kulturhistoriske utviklingen på Veøya, samt danne fundament for en inndeling av ulike aktivitetsområder i kjøpstaden. Vi mener det klart kan skilles ut et område for metallhåndverk, havne-områder samt områder for handel- og håndtverk, bygårdsområder, et mer religiøst kirkeområde, områder med kjent jordbruk samt et hovedsete i området hvor Prestegårdshagen og prestegården ligger i dag. I tillegg har vi klare påvisninger av kirkebygg inne på kirkegård 1, samt at det bekreftes at vi kan observere en rekke graver inne på kirkegårdsområdet.
Vis fullstendig beskrivelse
