Sammendrag
Innledning: I løpet av de siste tiår har stadig nye operasjonsmetoder for fremre korsbåndsskader blitt introdusert. Direkte sutur (Palmer) av akutte rupturer i fremre korsbånd har i studier vist økende instabilitet over tid hos mange av disse pasientene. For å forsterke suturen ble det i en periode brukt syntetisk forsterking (LAD) av suturen. Etter hvert fikk patellarsenegraft økende popularitet. Denne studien er en langtidsoppfølging av 150 pasienter som ble randomisert prospektivt til disse tre operasjonsmetodene. Materiale: 150 pasienter ble prospektivt randomisert til disse tre operasjonsmetodene fra mai 1986 til april 1988. Pasienter med tilleggsinstabiliteter (unntatt MCL) ble ekskludert. Alle pasientene ble operert innen 10 dager etter skaden. Vi presenterer Tegnerscore, Lysholmscore, resultatene etter klinisk undersøkelse med stabilitetstesting, KT-1000 og røntgenundersøkelse etter 16 år. Resultater: Foreløpig er 112 pasienter etterundersøkt 16 (15-17) år etter primæroperasjonen; 37 pasienter i Palmersutur gruppen, 36 i LAD gruppen og 39 i patellarsenegruppen. Det var etter 16 år ingen forskjell på subjektiv funksjon i gruppene. Gjennomsnittlig Lysholmscore var 85 i Palmergruppen, 83 i LAD-gruppen og 89 i patellarsenegruppen. . Gjennomsnittlig Lysholmscore hadde for gruppene samlet gått ned fra 91 til 86 siden 4-års kontrollen. Gjennomsnittlig Tegnerscore var 5,0 i Palmergruppen, 4,9 i LAD-gruppen og 5,5 i patellarsenegruppen. Gjennomsnittlig Tegnerscore hadde for gruppene samlet gått ned fra 5,2 til 5,0 siden 4-års kontrollen. 11 pasienter (22%) var rerekonstruert i Palmergruppen, fem (11%) i LAD-gruppen og en (2%) i patellarsenegruppen. Tilsammen ti pasienter var ACL-rekonstruert i kontralateralt kne i perioden; en i Palmergruppen, fire i LAD gruppen og fem i patellarsenegruppen. Det var ingen statistisk forskjell på bevegeligheten i de tre gruppene. Seks pasienter (16%) var Lachman 2+ eller mer i Palmergruppen, 15 (43%) i LAD-gruppen og fem (13%) i patellarsenegruppen. 14 pasienter (39%) var Pivot shift grad 1 eller mer i Palmergruppen, 19 (54%) i LAD-gruppen og 14 (36%) i patellarsenegruppen. 12 pasienter (35%) hadde KT10000 max. man. over eller lik 3mm forskjell fra frisk side i Palmergruppen, 13 (42%) i LAD-gruppen og ni (28%) i patellarsenegruppen. Fem pasienter (16%) hadde etter Ahlbäck`s klassifisering artrose på operert side i Palmergruppen, to (6%) i LAD-gruppen og tre (9%) i patellarsenegruppen. 31 (30%) av de undersøkte pasientene hadde peroperativt påviste meniskskader. Det var ingen statistisk korrelasjon mellom de peroperativt påviste meniskskader og de pasientene som utviklet artrose på røntgen. Konklusjon: Det er etter 16 år signifikant færre rerekonstruksjoner i patellarsenegruppen. Av de som ikke er rerekonstruert, er det signifikant færre som er Lachman 2+ eller mer i patellarsenegruppen. Det er ingen forskjell i artroseforekomst etter 16 år mellom gruppene.
Vis fullstendig beskrivelse
