Cristin-resultat-ID: 1960330
Sist endret: 28. november 2021, 13:33
Resultat
Doktorgradsavhandling
2021

Social inequalities in physical activity. Implications of research practices - the case of studying breast cancer survivors

Bidragsytere:
  • Ragna Stalsberg

Utgiver/serie

Utgiver

NTNU Grafisk senter

Serie

Doctoral theses at NTNU
ISSN 2703-8084

Om resultatet

Doktorgradsavhandling
Publiseringsår: 2021
Volum: 2021
Hefte: 276
Antall sider: 167
ISBN: 978-82-326-6189-3

Klassifisering

Fagfelt (NPI)

Fagfelt: Samfunnsmedisin
- Fagområde: Medisin og helsefag

Beskrivelse Beskrivelse

Tittel

Social inequalities in physical activity. Implications of research practices - the case of studying breast cancer survivors

Sammendrag

While social inequalities in health persist, a growing field of physical activity research continues documenting the positive effects of physical activity on mental and physical health. Hence, studies have suggested that there might be an association between physical activity and socioeconomic status. However, public physical activity interventions targeting low socioeconomic groups have shown limited effects, and the associations between physical activity and socioeconomic status seem more complex than previously assumed. Besides, recent research has given reason to believe that there may be practices within the knowledge production in physical activity research as such, that may cause incomplete knowledge about how these variables relate. The present thesis illuminates the implications of methodological practices within physical activity research as explanations of the reported differences in physical activity between socioeconomic groups. The main question is whether conventional methodological choices affect the reported physical activity in socioeconomic groups differently. In addition to traditional analyses of socioeconomic differences in aspects of physical activity, Papers I-III study the impact of applying various conceptualisations of physical activity, the impact of variations across instruments for collecting physical activity data, and the generalisability of a controlled physical activity intervention across socioeconomic groups, respectively. The three studies included in the thesis employ different designs. The first paper is a systematic article analysis of 56 previously published papers examining the relationships between physical activity and socioeconomic status, aiming to determine whether findings are linked only to the activity domain investigated, and perhaps not total physical activity. Paper II has a cross-sectional design, applying questionnaires, activity logs, and interviews among 52 breast cancer survivors to uncover possible limitations in standard physical activity questionnaires. In Paper III, we analyse adherence rates in a physical activity treatment intervention among 47 newly diagnosed breast cancer patients to identify socioeconomically (among other) predictors. The findings suggest that there is evidence for a positive relationship between physical activity and socioeconomic status only for leisure-time physical activity. The positive relationship between the mentioned variables is absent, or negative, in other physical activity domains - especially within the occupational physical activity. In the study of long-term breast cancer survivors, alternative methods assessing physical activity, particularly time-geographic activity logs, reveal socioeconomic differences in experiences from-, and routines for-, physical activity, without there necessarily being different amounts of total physical activity. In the study of newly diagnosed breast cancer survivors, we found a higher income among those who completed the physical activity intervention comparing to those who withdrew, although there was no significant association between socioeconomic status and adherence rate. A lack of socioeconomic sample representativeness may, in part, explain the lack of associations between adherence rates and socioeconomic status in our material. The scientific understanding of the relationship between physical activity and socioeconomic status seems to be largely based on exercise and leisure-time physical activity data. The use of traditional questionnaires yields insufficient information about differences in physical activity between socioeconomic groups. It is unclear whether exercise interventions in breast cancer treatment are equally suitable to all socioeconomic groups; however, they may risk excluding lower socioeconomic groups and thus reduce the external validity.

Tittel

Sosial ulikhet i fysisk aktivitet. Implikasjoner av forskningspraksis - forskning på brystkreftoverlevere som case

Sammendrag

Parallelt med vedvarende sosiale helseulikheter, viser stadig mer forskning at det er en sammenheng mellom fysisk aktivitet og god helse. Det har vært en utbredt oppfatning blant forskere at lavere sosioøkonomiske grupper er mindre fysisk aktive enn de med høyere sosioøkonomisk status. Når helsefremmende tiltak for fysisk aktivitet rettet mot grupper med lavere sosioøkonomisk status ikke nødvendigvis fører til mer slik aktivitet, er det grunn til å spørre om forståelsen av sammenhengen mellom fysisk aktivitet og sosioøkonomisk status har vært bygget på feil premisser. I denne avhandlingen har jeg derfor satt spørsmålstegn ved måten forskning på fysisk aktivitet vanligvis foregår på, og sett på om disse framgangsmåtene i seg selv har betydning for hvordan man forstår sammenhengen mellom fysisk aktivitet og sosioøkonomisk status. Resultatene viste at når forskere har rapportert at grupper med høy sosioøkonomisk status er mer fysisk aktive enn de med lavere sosioøkonomisk status, så har de oftest målt den fysiske aktiviteten som foregår på fritiden, og ikke den som foregår i hjemmet, på jobb, eller som transport. I de tilfellene der jobbrelatert fysisk aktivitet er målt, er det enten ingen forskjell, eller de med lavere sosioøkonomisk status er mer fysisk aktive. Videre fant vi at det kan være relevante sosiale forskjeller både i fysisk aktivitetsvaner målt med dagbøker og i aktivitetserfaringer identifisert gjennom intervju, selv om det ikke alltid er forskjeller i totalt fysisk aktivitetsnivå. Vi så også at når pasienter gis et treningsopplegg i tillegg til vanlig brystkreftbehandling for å se om treningen har en effekt, så vil noen ha vanskeligheter med å gjennomføre alt. Blant annet fordi færre pasienter med lavere sosioøkonomisk status deltar i slike forsøk, er det imidlertid vanskelig å avgjøre om gjennomføringsgraden har sammenheng med sosioøkonomisk status eller ikke. Dog var inntektsnivået litt høyere blant de pasientene som gjennomførte opplegget enn hos de som trakk seg helt. For å komme fram til resultatene har vi gransket 56 publiserte vitenskapelige artikler, sammenlignet tre ulike målemetoder for fysisk aktivitet i en gruppe brystkreftoverlevere, og analysert treningsoppmøtet i en klinisk studie av nyopererte brystkreftpasienter. Avhandlingen konkluderer med at fysisk aktivitetsforskning har en tendens til å ha et ensidig fokus på den fysiske aktiviteten som foregår på fritiden, og at den kan stå i fare for å forsterke forskjellene og favorisere grupper med høyere sosioøkonomisk status.

Bidragsytere

Ragna Stalsberg

  • Tilknyttet:
    Forfatter
    ved Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
1 - 1 av 1