"Når fiksjonen møter institusjonen"

Gadamers og Huizingas filosoferende betraktninger om lekens vesen, beskriver at den er kjennetegnet av en frem- og tilbake-bevegelse, som medfører intensitet og tilstedeværelse, og en følelse av at leken går av seg selv. I følge Csikszentmihalyi krever flyt konsentrert oppmerksomhet og at man ikke er i forhandlinger med andre. Greve og Kristiansen peker på at den dramatiske leken har dårlige vilkår i barnehagen, ettersom mange barn leker i relativt små lokaler, der ulike og gjerne motstridende leker finner sted i samme rom. Nordtømme beskriver «mellomrommet», som et reelt og samtidig fiktivt sted, som blir mest synlig når barna forsvarer dette mot inntrengere. Dette «mellomrommet» ser ut til å stadig bli utfordret i barnehagen. Jeg har undersøkt hva som påvirker femåringers muligheter for å oppleve flyt i dramatisk lek, i barnehagen. For å undersøke dette har jeg gjennomført et feltarbeid i en barnehage, der deltagende observasjon, supplert med intervju har vært datainnsamlingsmetoder. Funnene tyder på at ulike forstyrrelser er hovedgrunnen til at flyten hindres. Funnene viser også at barn klarer å skape «mellomrom», der de kan leke uforstyrret. Barnas kompetanse i improvisasjon og dramaturgi, ser ut til å medvirke til å skape flyt i dramatisk lek. Samspillet mellom barna, påvirker om barna får brukt sin kompetanse. Personalet har stor innvirkning når det gjelder å skape gode rammebetingelser. Deres deltagelse i leken ser i mange tilfeller ut til å hindre brudd og skape både flyt og gode samspill. Jeg diskuterer hvordan rammebetingelsene påvirker barnas muligheter til å oppnå flyt i sin lek. For å verdsette leken som en verdi i seg selv, kreves at man legger til rette for en praksis der barn og ansatte får tid og rom til å gå inn i lekende samspill, slik at leken preges av hengivenhet og tilstedeværelse. Nøkkelord: Lek, dramatisk lek, barnehage, dramaturgiske elementer, improvisasjon, flyt, rammebetingelser