Hva skal vi med et lineamentkart?

Lineamentkart er ofte brukt for å identifisere svakhetssoner, men fungerer det egentlig? Gjør vi kartleggingen riktig, og gjør vi det likt? Hvordan tolker vi lineamentene? Hvor mange av lineamentene er faktisk svakhetssoner, og finnes det svakhetssoner som ikke uttrykkes som et lineament? Dette er bare noen av spørsmålene som må besvares for at vi skal vite hva vi skal med et lineamentkart. Et lineament er et avlangt formelement som kan opptre i mange typer data. Topolineamenter finnes i høydemodeller, mens fotolineamenter kan sees i flyfoto. Disse lineamentene kan ha ulikt signal, hvorav de oftest anvendte er negative/daler. Topolineamentdaler kartlegges i utstrakt grad manuelt, uten noen etablert fremgangsmåte. Operatøren, datakilde og målestokk påvirker resultatet slik at lineamentene blir subjektive og vanskelige å etterprøve (Scheiber m.fl. 2015). Vi utvikler en ny algoritme for å automatisk kartlegge lineamenter i alle typer datakilder. Dette gir datasett som er reproduserbare og homogene, og hvor lineamentene kan tilegnes verdier som beskriver deres form og nabolag. Dette er første steg mot det vi anser som et nyttig lineamentkart, som kjennetegnes av følgende faktorer: 1. Reproduserbart; at resultatene kan gjenskapes med gitte parametere. 2. Homogent; at det ikke er metodiske eller operatørmessige forskjeller mellom ulike områder. 3. Kvantitativt; at lineamentene har metadata som beskriver deres form og nabolag. 4. Klassifisert; at lineamentene er knyttet til geologiske prosesser. Neste steg er å klassifisere lineamentene basert på deres form og nabolag, for deretter å knytte disse mot unike geologiske prosesser. Dette krever at topolineamentdaler skapt av ulike underliggende prosesser har forskjellige morfologiske uttrykk. Foreløpige analyser viser at enkelte prosesser lettere kan skilles fra hverandre enn andre (f.eks. er foliasjon/lagdeling ofte forskjellig fra sprø deformasjon og ganger, som på den andre siden har mange likhetstrekk). Siste steg er å knytte de klassifiserte lineamentene mot landskapsformer i et forsøk på å forstå hvorvidt og hvordan tektonikk kan påvirke landskapsutvikling. En ny nasjonal lineamentdatabase er under utvikling ved NGU. Den vil inneholde lineamenter (med egenskaper) fra ulike datakilder og målestokker, samt ruteanalyse av roseplott. En første versjon vil forhåpentligvis være klar i løpet av 2022, og vi tror det vil bli et nyttig grunnlagsverktøy i planleggingen av nye tunnelprosjekt.