Tvetydige falske nyheter

I denne oppgaven er det gjort et utvalg av nye og forholdsvis gamle medieaktører henholdsvis i Norge og USA. Målet er å tyde hvordan slike aktører kjemper om makt samt hvordan disse potensielt kan påvirke hverandres dagsorden. Kan bruk av ny teknologi, ulike konvensjoner være ingredienser som har ført til at falske nyheter har blitt et begrep som aktører slik som Trump bruker nokså løst, faktisk virker det som falske nyheter bare er et redskap som han bruker om det han selv ønsker. Innledningen vil en norsk sak hvor NATO leder Jens Stoltenberg visstnok skal ha blitt misbruk i en falsk nyhetssak. De uttalelsene som Stoltenberg kommer med i denne saken er med på å poengtere at det å definere om falske nyheter kan ases for å være en trussel for demokratiet eller, ikke faktisk kan oppfattes som å være en sammensatt og kompleks problemstilling. I denne sammenheng har det blitt ansett som nødvendig å se nærmere på Mediehistoriske aspekt siden dette oppfattes for å ha hatt innvirkning på hva mange mennesker oppfatter som et normalt mediebilde, og hva ansees for å være falskt eller ekte. For å kunne utforske dette tema nærmere vil det bli utført en kvalitativ analyse av tre amerikanske og tre nyhetsaktører som kan anes for å kunne kjempe om dagsorden på ulikt grunnlag. De Norske medieaktørene vil være Resett, VG og Satiriks, mens de Amerikanske aktørene vil være The New York Times, Trump News og The Daily Show. Det jeg har avdekket er at alle aktørene i analysen er på mange måter avhengige av hverandre på ulike måter. Jeg har videre prøvd å drøfte de ulike funnene som ble gjort i analysen med relevant teori. Det har vist seg at spørsmål som kan knyttes opp mot hva som kan ansees for å være falskt eller ekte ikke er noe nytt fenomen men kan ansees for å være noe som har utviklet seg i takt med teknologisk utvikling