Sammendrag
Over hele verden gjøres det store investeringer i faunapassasjer som skal dempe de negative økologiske konsekvensene av transportinfrastruktur. Det er viktig med studier som kan forklare ulike dyrearters bruk av faunapassasjer, og det er viktig at studiene gjennomføres slik at man kan sammenligne resultatene i etterkant. Norsk institutt for naturforskning (NINA) testet i 2018 og 2019 ut et studiedesign for å overvåke åtte viltoverganger i tidligere Vestfold, Østfold og Akershus.
Viltovergangene er plassert over firefelts motorveier med viltgjerder, E18 i Vestfold og E6 i Akershus og Østfold. I tillegg overvåket vi en viltovergang i Hillestad over Riksvei 32 som på dette punktet er en trefeltsvei. Viltovergangenes bredde varierte fra 13 til 45 meter og det var varierende grad av vegetasjon på overgangene. Viltovergangene ble overvåket med viltkameraer satt opp i transekter i en rett linje på tvers av fartsretningen til dyrene over viltovergangen. Antall viltkamera i et transekt varierte fra to til fem avhengig av bredden på viltovergangen. På fem av viltovergangene satte vi opp kameraer i tre tverrgående transekter for å undersøke oppdagbarheten av ulike dyrearter på viltkameratransektene.
Til sammen fikk vi inn over 2,3 millioner bilder, hvorav 12 916 var observasjoner av rådyr, 9 323 av rev, 3 844 av grevling, 2 917 av katt, 2 870 av ukjent art, 1 066 av fugl, 1 031 av elg, 891 av hare, 585 av ekorn, 333 av hjort og 186 av mår. I tillegg var det 16 413 observasjoner av men-nesker.
Alle viltovergangene ble ofte benyttet av vilt. Antallet passeringer per tidsenhet varierte mellom artene og mellom de ulike overgangene. Mennesker ble observert oftest, men dette skyldes trolig at en av overgangene hadde anlagt en tursti. For resten av viltovergangene var det flest passeringer av rådyr og rev, bortsett fra én overgang der det var flest passeringer av katt.
Rådyr og rev passerte overgangene mer enn én gang per døgn, og for enkelte viltoverganger opp mot to passeringer i døgnet. Elg og hjort hadde færre passeringer per tidsenhet, noe som trolig skyldes at elg og hjort opptrer i lavere tettheter enn rådyr og rev. Samtlige viltoverganger hadde passeringer av elg, og samtlige hadde passeringer av hjort med unntak av en overgang. Vi sammenlignet hvor ofte viltarter passerte viltovergangene med passeringer foran tilfeldige plasserte kamera i to studieområder i Akershus og Østfold. For alle arter så vi at bruken av viltovergangene var vesentlig høyere enn hos de tilfeldig plasserte viltkameraene.
Viltkameraene oppdaget store arter bedre enn mindre arter. For arter som hjort og menneske var det høy oppdagbarhet også ved hjelp av bare ett kameratransekt. For mindre arter, som rådyr, rev og katt, fanget ett viltkameratransekt opp henholdsvis 85%, 70% og 68% av antallet passeringer tre transekt oppdaget. Dersom målet med å overvåke viltovergangen er å oppdage alle passeringer av mindre arter, anbefaler vi flere kameratransekter over overgangen. Avstanden mellom kamera i samme transekt må også justeres avhengig av hvilken art som er målgruppen og vegetasjonsdekningen. For å overvåke rådyr på en åpen viltovergang bør viltkameraene i ett og samme transekt stå mindre enn 10 meter fra hverandre, mens for en overgang med mye vegetasjon, må kameraene stå ned mot 4 meter fra hverandre.
Vis fullstendig beskrivelse
