To veier mot god miljøtilstand. En sammenlikning av EU sitt havstrategidirektiv med de norske havforvaltningsplanene

EUs havstrategidirektiv (MSFD) og de norske havforvaltningsplanene er eksempler på at økosystembasert forvaltning kan settes ut i praksis. Mens MSFD er en lov som gir rammer for de europeiske kyststatene, er de norske planene politiske instrumenter som i liten grad har formaliserte regler. Det er store likheter i formulering av mål for og måling av havets miljøtilstand. Det gir en felles innfallsvinkel til å lage rapporter om tilstanden og drive overvåking. Norge vil derfor neppe ha problemer med å rapportere miljødata i regionalt samarbeid med EU-land, som i OSPAR. I utarbeidelsen av planer er det derimot klare forskjeller. MSFD har krav om å vurdere både effekt, effektivitet og bieffekter av tiltak, og forslag til tiltaksprogram skal ut på offentlig høring. Forvaltningsplanene utarbeides derimot i en lukket prosess i sentralforvaltningen, uten krav om tiltaksanalyser. Det er derfor vanskelig å bedømme om politikken som regjeringen legger fram vil bidra til å nå målene. På bakgrunn av de mest iøynefallende forskjellene til MSFD anbefaler vi de ansvarlige for de norske planene å vurdere å: 1)formalisere prosedyrer og metoder; 2) innføre tiltaksplanlegging; 3) legge forslag til plan ut på høring; 4) innføre evaluering og 5)samarbeide faglig med EU om felles problemstillinger.