Sammendrag
Nesten helt fra frimureri oppstod på 16- og 1700-tallet, er det blitt beskyldt for å representere farlige og destruktive krefter. Frimurere har derfor opp gjennom historien blitt angrepet fra nær sagt alle hold: katolsk, protestantisk, høyre og venstre. Også i Norge har frimurere ved flere anledninger blitt anklaget for forbryterske og ødeleggende handlinger. I 1869 brøt det ut opptøyer i Kristiania fordi det gikk rykter om at frimurerne solgte menneskekjøtt til Tryntyrken, og noen tiår senere raste det flere debatter i norsk presse hvor frimurerne ble beskyldt for å være «den svenske stats jesuitter» som i det skjulte arbeidet for en sammensmeltning av Norge og Sverige til et rike. Denne debatten kulminerte i 1892 da ble framsatt forlag i Stortinget om å forby frimureri ved Grunnloven. I mellomkrigstida ble det rettet en ny type beskyldninger mot frimurerne basert på antisemittisk tankegods. I enkelte høyreradikale miljøer ble frimurere nå omtalt som «kunstige jøder» og som redskaper i konspirasjonen som arbeidet for jødenes verdensherredømme. Også nå ble reist krav om at frimureri måtte forbys, og for første og eneste gang ble dette kravet innfridd. Det skjedde i september 1940 da den tyske okkupasjonsmakten erklærte frimureri for ulovlig. I nyere tid har enkelte på norsk venstreside framstilt frimurere som borgerskapets redskap for å sementere økonomiske og politiske maktstrukturer i samfunnet, mens andre har sett dem som globalismens fanebærere. Karakteristisk for disse beskyldningene er for det første at frimurerne er blitt framstilt som viljeløse representanter for «de andre» midt iblant «oss». Hvem «de andre» er, vil variere og beskyldningene mot frimurerne har derfor blitt tilpasset ulike agendaer. Et annet karakteristisk trekk er at kritikere av frimureri med svært ulike utgangspunkt for sine angrep, har trukket veksler på og hentet argumenter fra hverandre som er tatt ut av kontekst. F.eks. henviste mellomkrigstidas antifrimurere til 1800-tallets debatt, selv om denne ikke hadde antisemittisme som utgangspunkt, mens man i moderne tid finner venstreorientert frimurerkritikk som henviser til antisemittisk litteratur fra nettopp mellomkrigstida og 2. verdenskrig.
Vis fullstendig beskrivelse
