Loft fra Søre Rauland. En biografi - lest med håndverkerblikk

Norsk Folkemuseums bygningssamling ble i hovedsak bygget opp på slutten av 1800-tallet og første halvdel av 1900-tallet. Noen bygninger er tilbakeført til en eldre tilstand, mens andre har fått beholde sin endringshistorie. Om vi går inn i kildene rundt enkeltbygninger, kan vi se hvordan museet til ulike tider har hatt vektlagt ulike ting. Et gjennomgående trekk er at bygningens alder, livsløp og endringshistorie har stått sentralt. I artikkelen undersøker vi hva slags blikk ulike bygningsantikvarer, fra Nicolaysen til Stigum og Berg, har hatt på «NF.025 Loft fra Søre Rauland» (heretter omtalt som «Raulandsloftet»). Ved å studere litteraturen står vi på våre forgjengeres skuldre og leser bygningen med deres blikk. Deretter benytter vi vårt eget håndverkerblikk og ser hva vi får ut av det samme objektet. Våre undersøkelser viser at vi både har fått noe mer og noe annet ut av de samme gamle kildene som tømmeret og verktøysporene i Raulandsloftet utgjør. Ved å kombinere nye årringdateringer med våre egne verktøysporanalyser og håndverksforsøk nyanserer vi bygningens biografi og kommer med både nye spørsmål og svar.