Registrering av tilbakevandret PIT-merket laks i Eidfjordvassdraget i 2020.

Prosjektet med å styrke bestanden av laks i Eidfjordvassdraget har nå pågått over seks år (2015-2020), med fire år med smoltslep (2015-2018) og utsettinger i vassdraget i 2016-2020. Forsøkene har hatt som mål å gi informasjon om forskjeller i sjøoverlevelse mellom år, effekter av lakselus og har også hatt til hensikt å være et virkemiddel for å bygge opp gytebestanden i Eidfjordvassdraget. I tillegg skulle en fremskaffe grunnlag for å vurdere ulike utsettingsstrategier og evaluere om smolten fra områdene oppstrøms Tveitofoss klarte utvandringen. Merking av villsmolt har vært utført for å få mer kunnskap om utvandring, utvandringstidspunkt og sjøoverlevelse. Et betydelig antall smolt er merket med PIT-merker og det er lagt ut PIT-antenner i vassdraget for å registrere tilbakevandret laks. Basert på resultatene fra tidligere års undersøkelser og av praktiske hensyn til pregingsmuligheter ble all smolten satt fra merd i øvre del av Eidfjordvatnet i 2020. Dataene fra 2020 viste som i tidligere år et tydelig utvandringsforløp for settesmolten, men at utvandringen kom noe seinere. Dette kan forklares med endring i vannføringen, som er en del av mellomårsvariasjonen i utvandringstidspunktet. At settesmolten som er registrert har et tilnærmet naturlig utvandringsforløp er viktig for at utsettingsstrategien skal fungere i ferskvannsdelen. Samlet i perioden er det registrert totalt 67 gjenfangster av laks, men en av disse (satt ut i 2016) mangler data om utsettingssted og behandling. Av de resterende 66 laks stammer 54 lakser fra slepeforsøkene, av disse er 8 laks fra slepet i 2016 og kun 2 laks fra 2017. Dette kan være påvirket av smoltkvaliteten, spesielt i 2016 (Skår et al. 2020), men kan også skyldes at det var spesielt dårlig sjøoverlevelse i disse årene. De 10 gjenfangede laksene med utsett i 2016 og 2017 hadde alle fått Slice-fòr. Til sammenligning var det ikke overvekt av fisk som hadde fått Slice-fòr i gjenfangstene fra smolt satt ut i 2015 og 2018. Det har i perioden blitt registrert 11 tilbakevandrede laks som stammer fra forsøkene der smolt har blitt sluppet i vassdraget. Av de 1695 villsmoltene som er fanget og merket, har vi registrert 1 laks som returnerte som mellomlaks i 2020. I tillegg til PIT-merket fisk er det satt ut en betydelig mengde fettfinneklippet settesmolt under slepene og i vassdraget de siste årene. Dersom en antar at disse har samme tilbakevandringsprosent som PIT-merket smolt satt på de samme lokalitetene, kan en forvente at om lag 92 laks har kommet tilbake til vassdraget fra disse utsettingene. Fettfinneklippet fisk med og uten PIT-merke har i liten grad vært representert i fangstene fra sportsfiske eller under gytefisktellingene, og forsterker inntrykket av at tilbakevandringen til vassdraget har vært lav i perioden. De siste tre årene har det også vært registrert få gytefisk av laks i vassdraget, til tross for lang tids fredning av villaks. Dette betyr at de returnerte laksene fra forsøket har bidratt til å styrke gytebestanden de siste årene, til tross for at et relativt lavt antall laks har returnert. Merkeforsøkene med både settesmolt og villsmolt, samt et fungerende antennesystem for å registrere tilbakevandret laks gir viktig informasjon om sjøoverlevelsen i vassdraget. En samlet vurdering av de dataene vi har tilsier at det er en svært lav overlevelse i sjøfasen for laks som vandrer ut fra Eidfjordvassdraget, både vill og kultivert. Registreringer på antennene i årene fremover vil gi mer informasjon om gjeldende problemstillinger, og om hvordan strategien med utsettinger i vassdraget fungerer.