Sammendrag
Innlegget har fokus på forholdet mellom kjøpstadene Veøy og Borgund og deres omland, og hvordan prosessene med urbanisering, eierforhold og skattlegging kan ha påvirket jordbruksøkonomien og den økonomiske utnyttelsen av utmarka i perioden 800-1350. Spesielt vil jeg se på sammenhengen mellom tidlige setre og viktigheten av smør og meieriprodukter. Kan faktorer som handel, eksport og den nye etterspørselen i byene ha vært en drivende faktor for smørøkonomien, og med dette også ha påvirket bygder og landskap langt utenfor byen? Eller bør både byveksten og ekspansjonen i utmarka snarere sees som følger av den samme demografiske utviklingen? Ved å forene byarkeologi og utmarksarkeologi håper man å få et bedre bilde av betydningen smør og andre usynlige produkter kan ha hatt i disse tidlige byene.
Vis fullstendig beskrivelse
