Krigsminner i samtidslitteraturen

Hvordan behandles minner fra andre verdenskrig i den norske samtiddslitteraturen? I denne boka tar Unni Langås for seg et utvalg tekster, skrevet mellom 2001 og 2021, som alle handler om Norge under krigen. De er hentet fra sjangrene fortelling, erindring, essay, roman og tegneserie og har både barn, ungdom og voksne som målgruppe. Tekstene blir behandlet som litterære minner, det vil si at de viser til virkelige hendelser i fortiden og bidrar til å huske dem for framtiden. Dette betyr langt fra at fortiden gjenoppstår uendret i en litterær verden, eller at litteraturen er et gjennomsiktig vindu mot den gang da. Litteraturen er preget av tiden den blir til i, og i sine måter å gjenskape fortiden på, har den både etablerte mønstre og dristige normbrudd til rådighet. Boka innledes med en grundig innføring i litterære minnestudier. Dette er et teoretisk rammeverk for å forstå hvilke mekanismer som styrer hva som blir husket og hva som blir glemt, og det gir oss forklaringer på hvorfor mennesker og medier reagerer som de gjør i kritiske situasjoner. Arbeidet med litterære minner lærer oss hvor vanskelig det er å sette ord på urett og overgrep, men også hvor viktig det er for individet at en kollektiv minnekultur fins rundt ens eget liv. I et perspektiv på stoffet drøfter Langås hvilke bekymringer og forventninger som får særlig stor oppmerksomhet i dagens litteratur om krigen. Krigsminner i samtidslitteraturen henvender seg til studenter og lærere, først og fremst i norskfaget, men den er også relevant for fagene historie og samfunnskunnskap. I analysekapitlene er det lagt inn tentative forslag til diskusjonstemaer, og et avsluttende kapittel består av fagdidaktiske refleksjoner. De tar utgangspunkt i de overordnede formuleringene av verdier og tverrfaglige temaer i læreplanen for grunnopplæringen og peker på problemstillinger som krigsminnelitteraturen er særlig egnet til å behandle.