Cristin-resultat-ID: 2125946
Sist endret: 15. februar 2024, 16:26
NVI-rapporteringsår: 2023
Resultat
Vitenskapelig oversiktsartikkel/review
2023

Risk assessment of the predatory mite Stratiolaelaps scimitus for biological control of varroa mites in beehives. Scientific Opinion of the Panel on Plant Health of the Norwegian Scientific Committee for Food and Environment

Bidragsytere:
  • Anders Nielsen
  • Lawrence Richard Kirkendall
  • Johan A. Stenberg
  • Per Hans Micael Wendell
  • Paul Ragnar Berg
  • Anders Bryn
  • mfl.

Tidsskrift

VKM Report
ISSN 2535-4019
e-ISSN 2535-4019
NVI-nivå 1

Om resultatet

Vitenskapelig oversiktsartikkel/review
Publiseringsår: 2023
Publisert online: 2023
Volum: 2023
Hefte: 6
Sider: 1 - 29
Open Access

Klassifisering

Emneord

Biodiversitet • Pesticider • Plantevernmiddel • Predator • Risikovurdering

Beskrivelse Beskrivelse

Tittel

Risk assessment of the predatory mite Stratiolaelaps scimitus for biological control of varroa mites in beehives. Scientific Opinion of the Panel on Plant Health of the Norwegian Scientific Committee for Food and Environment

Sammendrag

Key words: apiculture, biological control, Norwegian Environment Agency, Norwegian Scientific Committee for Food and Environment, predatory mites, risk assessment, varroa Introduction The Norwegian Environment Agency (NEA) have asked the Norwegian Scientific Committee for Food and Environment for an assessment of adverse impacts on biodiversity concerning import and release of the predatory mite Stratiolaelaps scimitus as measure against varroa mites (Varroa destructor) in apiaries. The predatory mite is already in use in Norwegian greenhouses and polytunnels as a biological control agent against dark-winged fungus gnats in a various of plant cultures. The NEA has received an application for a new type of use: to combat varroa mites in apiaries. Background Varroa destructor (the varroa mite) is a species of parasitic mite that feeds externally on honeybees; it is considered one of the major threats to beekeeping world-wide due to its parasitic behaviour and because it acts as a vector for several viral and bacterial bee pathogens. Beekeepers in North America have begun experimenting with introducing Stratiolaelaps scimitus, a commercially available predaceous mite originally used for biocontrol in greenhouses and polytunnels, to control varroa mites, and several studies on the use of the mite in this context have been published recently. The Norwegian Environment Agency has asked VKM to assess the risk to biological diversity in Norway associated with this new use of S. scimitus, and to assess the effects of climate change on any risks that are proposed. Stratiolaelaps scimitus is a tiny (0.5 mm), soil-dwelling predaceous mite that in nature feeds on a wide variety of soil invertebrates, including fly larvae, nematodes, nymphs of thrips, potworms (oligochaetes), springtails, and other mites. For over three decades, Stratiolaelaps scimitus has been produced commercially and the species is now used globally for biological control. The mite is applied to control a wide variety of organisms harmful to food production or to the production of ornamental plants, but especially to combat infestations of fungus gnat larvae, spider mites, flower thrips, and certain plant-feeding nematodes. The species is already used as a biocontrol agent in Norway in greenhouses, open plastic polytunnels used for protecting crops, and in various indoor plantings and fungiculture. Methods VKM established a project group with expertise in entomology, invasion ecology, honeybee behaviour and ecology, and risk analysis of biological control agents. The group conducted systematic literature searches and scrutinized the relevant literature that was found. In the absence of Norwegian studies, VKM relied on literature from other countries. Results and conclusions This VKM assessment concludes with medium confidence that introducing S. scimitus for use in beehives would not significantly increase the probability of establishment and spread of S. scimitus above that of its current use. We point out that there is no evidence that continuous use of S. scimitus in Norway, over decades, has led to its establishment outside of enclosures, including open polytunnels. The optimal temperature for development and reproduction is far higher than what is normally observed in Norway (~28 °C). Although lethal temperature has been reported to be as low as –5.2 °C, we still conclude that S. scimitus would not be able to establish permanent populations in Norway, not even in the southern part of the country as such temperatures are expected to occur in some years throughout the country. Future climate change is not believed to alter this conclusion, since periods with lethally cold temperatures are expected to still occur in the future.

Tittel

Bruk av rovmidden Stratiolaelaps scimitus mot varroamidd i bigårder

Sammendrag

Nøkkelord: Biologisk kontroll, birøkt, varroa, rovmidd, risikovurdering, Vitenskapskomiteen for mat og miljø, Miljødirektoratet Innledning Miljødirektoratet har bedt Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) om en vurdering av mulige negative effekter på biologisk mangfold ved innføring av rovmidden Stratiolaelaps scimitus for biologisk kontroll av varroamidd (Varroa destructor) i bikuber. Rovmidden brukes allerede for bekjempelse av hærmygg (sørgemygg) i diverse plantekulturer i veksthus og plasttuneller i Norge. Miljødirektoratet har mottatt en søknad om en ny type bruk, nemlig bekjempelse av varroamidd i bikuber. Bakgrunn varroamidd er en parasittisk midd som lever på honningbier. Varroamidd er globalt ansett som en av de største truslene mot birøkt på grunn av dens parasittiske levesett, og fordi den kan bære med seg en rekke virus og bakterier som forårsaker biesykdommer. Birøktere i Nord-Amerika har satt i gang eksperimenter hvor de introduserer Stratiolaelaps scimitus, en kommersielt tilgjengelig rovmidd opprinnelig til bruk som plantevernmiddel i veksthus og plasttuneller, for å bekjempe varroamidd. Det er nylig publisert en rekke studier som har sett på denne nye bruken. Miljødirektoratet har bedt VKM å vurdere risikoen for norsk biologisk mangfold ved bruk av S. scimitus overfor varroamidd, og å vurdere hvordan fremtidige klimaendringer vil kunne påvirke eventuell risiko. Stratiolaelaps scimitus er en liten (0.5 mm) jordlevende rovmidd som i naturen lever av et mangfold av evertebrater, som for eksempel fluelarver, rundormer, nymfer av trips, fåbørstemark, spretthaler og andre midd. Siden 1990-tallet har S. scimitus blitt produsert kommersielt, og arten er i dag brukt i plantevern over hele verden. Midden brukes til bekjempelse av en rekke organismer som er skadegjørere i matproduksjon og prydplanter, særlig soppmygg, edderkoppmidd, blomstertrips og enkelte plantespisende rundormer. Arten er allerede i bruk for biologisk kontroll i diverse matplantekulturer i drivhus og åpne plasttuneller, men også i prydplantesammenheng og i produksjon av sopp. Metoder VKM opprettet en prosjektgruppe med ekspertise i entomologi, invasjonsbiologi, honningbieatferd, økologi og risikovurdering av organismer til bruk i biologisk kontroll. Gruppen utførte et systematisk litteratursøk og gransket litteraturen som ble funnet. I mangel av studier fra Norge, måtte gruppen bygge sine konklusjoner på studier fra andre land. Resultater og konklusjon VKM konkluderer, med middels sikkerhet, at introduksjon av S. scimitus for bruk i bikuber, ikke vil øke sannsynligheten signifikant for at arten etablerer seg eller sprer seg, ut over den sannsynligheten som følger av dagens bruk. Vi poengterer at det ikke finnes noe som tyder på at kontinuerlig bruk av S. scimitus i Norge har resultert i at arten har etablert seg utenfor arealer hvor de har blitt introdusert, inkludert åpne plasttuneller. Optimal temperatur for utvikling og reproduksjon er vesentlig høyere enn hva som normalt observeres i Norge (~28 °C). Gitt at laveste overlevelsestemperatur har blitt rapportert å være –5.2 °C, konkluderer vi med at S. scimitus ikke vil være i stand til å etablere permanente populasjoner, ettersom det er forventet at vi år om annet vil ha så lave temperaturer i fremtiden også, selv i de varmeste delene av landet. Vi vurderer at fremtidige klimaendringer ikke vil påvirke konklusjonen.

Bidragsytere

Aktiv cristin-person

Anders Nielsen

  • Tilknyttet:
    Forfatter
    ved Vitenskapskomiteen for mat og miljø
  • Tilknyttet:
    Forfatter
    ved Divisjon for matproduksjon og samfunn ved Norsk institutt for bioøkonomi

Lawrence Richard Kirkendall

  • Tilknyttet:
    Forfatter
    ved Institutt for biovitenskap (BIO) ved Universitetet i Bergen
  • Tilknyttet:
    Forfatter
    ved Vitenskapskomiteen for mat og miljø

Johan A. Stenberg

  • Tilknyttet:
    Forfatter
    ved Vitenskapskomiteen for mat og miljø
  • Tilknyttet:
    Forfatter
    ved Sveriges lantbruksuniversitet

Per Hans Micael Wendell

  • Tilknyttet:
    Forfatter
    ved Vitenskapskomiteen for mat og miljø

Paul Ragnar Berg

  • Tilknyttet:
    Forfatter
    ved Marin biologi ved Norsk institutt for vannforskning
  • Tilknyttet:
    Forfatter
    ved Vitenskapskomiteen for mat og miljø
1 - 5 av 13 | Neste | Siste »