Sammendrag
(PDF av presentasjon sendes på forespørsel)
Sprøytebetong i tunnel brukes som kombinert arbeidssikring under tunnelproduksjon og som permanent kledning for vanntetting, sikring. Den robotiserte produksjonen skjer ved pumping av en pastarik betong med lav Dmax frem til og gjennom et munnstykke hvor en aluminiumsulfatbasert aksellerator tilsettes sammen med trykkluft. Betongen sprøytes med ca 30 m/s og lynstørkner i det den treffer fjellveggen. Flere faktorer i sprøyteprosessen kan bidra til redusert vanntetthet sammenlignet med konvensonell utstøping (aksellerator, kompakteringsporer, herdeforhold etc) og sprøytebetong er ikke klassifisert som konstruksjonsbetong iht. betongstandarden EN206. Vi gjennomførte undersøkelser med bla kapillærsug, målinger av makroporevolum med trykkmetning, billedanalyse på planslip, fiberorientering m CT-scanning og studier av vanninntrengning og vanngjennomgang i riss med kontrollerte rissvidder 0.1 - 0.4 mm. Resultatene viser at kapillærporesystemet blir mere åpent ved for høy aksellerator dosering, at makroporene som dannes pga lynstørkningen i sprøyteprosessen delvis kan fylles med vann ved atmosfærisk trykk. Videre er sprøytebetong et anisotropt materiale med økt permeabilitet, avlange og orienterte komprimeringsporer og stålfiberorientering normalt på sprøyteretningen. Stålfiberorienteringen bidrar positivt til å opptak av evt strekk krefter i sprøytebetongkledningens omkrets mens en betydelig økning i permeabilitet kan oppstå normalt sprøyteretningen ved for høy aksellerator dosering. Årsaken er variabel akselleratordosering pga stempelpumpens pulsering. Kritisk rissvidde for transport og selvreparasjon/selvtetting ble observert å være som i vanlig konstruksjonsbetong med kritisk rissvidde i størrelsesorden 0.3 mm.
Vis fullstendig beskrivelse
