Sammendrag
Etter andre verdenskrig har den norske skolen vært igjennom en rekke reformer, den siste blir gjennomført fra høsten 2006, og har fått navnet Kunnskapsløftet. Den første reformen i videregående skole etter krigen kom først i 1976. Etter så lang tid var skolegeografien utdatert og hadde stort behov for endring. Fra en ren regionalgeografisk tilnærming i læreplanen ble det etter 1976 kun systematisk geografi. I 1990 kom en ny reform, som flyttet geografifaget i videregående skole fra første til andre klasse og økte ambisjonsnivået. En ivrig og utålmodig utdanningsminister ville imidlertid sette stempel på utviklinga, dermed kom er ny reform allerede i 1994. Reform’94 var ikke utelukkende positiv for geografi, fordi fellesfaget ble redusert fra tre til to timer i uka, men samtidig fikk man studieretningsfag, fysisk geografi (3 timer) og samfunns- og regionalgeografi (5 timer). Kunnskapsløftet som skal implementeres fra høsten 2006 har store ambisjoner, men geografi får ikke flere timer. Derimot skal faget undervises på flere studieretninger, slik at en større andel av elevmassen få undervisning i faget. Fortsatt blir det studieretningsfag, nå kalt programfag, både samfunnsgeografi (5 timer) og geofag (5+5 timer). Når det gjelder fellesfaget (to timer), er det en del endringer fra Reform’94 (R94) til Kunnskapsløftet (K06), men ikke vesentlige. De viktigste er at K06 har klarere IKT-krav, har et mer globalt perspektiv og er flyttet fra andre til første klasse. Dette kan gjøre det lettere å markedsføre programfagene som kommer i andre og tredje klasse, og dermed muligheten for å få elever til å velge disse. Norsk skolegeografi har ikke blitt svekket ved Kunnskapsløftet, men er langt unna engelske tilstander. Noen sammenlikninger med engelsk skolegeografi blir gjort.
Vis fullstendig beskrivelse
