Cristin-resultat-ID: 215066
Sist endret: 21. januar 2015, 15:06
Resultat
Vitenskapelig foredrag
2006

BRUK AV HTK-KARDIOPLEGI: POTENSIALE FOR FORBEDRINGER?

Bidragsytere:
  • Rune Haaverstad
  • Eivind Sørensen og
  • Olav F Münter Sellevold

Presentasjon

Navn på arrangementet: Høstkurs
Sted: Oslo
Dato fra: 25. oktober 2006
Dato til: 28. oktober 2006

Arrangør:

Arrangørnavn: Norsk Thoraxkirurgisk Forening

Om resultatet

Vitenskapelig foredrag
Publiseringsår: 2006

Beskrivelse Beskrivelse

Tittel

BRUK AV HTK-KARDIOPLEGI: POTENSIALE FOR FORBEDRINGER?

Sammendrag

Bakgrunn: Kjemisk induksjon av hjertestans og lokal nedkjøling for å redusere metabolisme har sammen med protektive medikamenter vært hovedprinsippene bak moderne myokardproteksjon under hjertekirurgi. Ulempen ved metodene har vært at kardioplegi-løsningen må injiseres hvert 15-25 min for å sikre proteksjon, noe som gir avbrudd i operasjonen. Retrograd infusjon av kardioplegi via sinus coronarius kan gi dårlige proteksjon spesielt av høyre hjerte-halvdel. Bretschneider kardioplegi baseres på bl.a. bufring av det iskemiske hjertet med histidin. Eksperimentelle og kliniske studier har indikert at reinfusjon skal være unødvendig. Ekvilibrering av myokardiet mot kardioplegi-væsken er essensielt og derfor synes store volum og lang infusjonstid (ca. 2000 ml/6-8 min) å være optimalt. Na+ innholdet i væsken er 25mM og bør derfor om mulig fjernes fra sirkulasjon. Vi har gjort en ”feasibility” studie med den kommersielle histidin-tryptofan-ketoglutarat (HTK) kardioplegi (Custodiol). Materiale og metode: Inntil 8/2006 er 15 pasienter behandlet med HTK-kardioplegi under ulike typer akutte og elektiv klaffe-, aorta- og kombinert kirurgi. Kardioplegi ble injisert via aorta, mens mest mulig av kardioplegivæsken ble aspirert via sinus coronarius kateter (SCC). Volumstyrt infusjon fra pumpe ga best pålitelighet mht infusjonstid og dermed ekvilibrering mot vev. Data er presentert som gjennomsnitt ± SD eller median (variasjon). Resultater: Alle hjertene gikk i diastolisk arrest ved infusjon av 1987±135 ml HTK-kardioplegi etter 122±82 sek (hos fire via ventrikkelflimmer). Det ble aspirert 405 ± 199 ml fra SCC hos 10 pasienter. Aorta avklemmingstid: var 95 ± 36min. Mekanisk aktivitet under avklemming ble observert hos to pasient og supplerende kardioplegi ble da infundert. Ved ”declamping” av aorta startet hjertet i rytme hos sju pasienter, mens det oppsto ventrikkelflimmer (VF) hos åtte pasienter. Disse ble gitt kalium (23±5 mmol), mens fire pasienter krevde DC-sjokk. Fire pasienter krevde temporær pacemaker etter avgang fra hjerte-lungemaskin. Enzymverdier 1. postoperative dag var akseptable hos denne til dels komplekse pasientgruppen med median CKMB 25,4 g/L(12-365 g/L) og Troponin-T 0,530 g/L (0,194-25,0 g/L). En pasient med aortaklaffe-endokarditt fikk asystole først etter 360 sek under induksjon, men de postoperative enzymverdier var allikevel lave. En pasient med disseksjon i aorta ascendens fikk injisert HTK direkte i venstre coronarostium og hadde et tilfredsstillende forløp med lave enzymutslipp. En pasient operert under pågående infarkt etter PCI-havari hadde som forventet høye postoperative enzymverdier. Konklusjon: Vår foreløpige erfaring viser at HTK-kardioplegi er anvendelig og trygt ved ulike typer hjertekirurgi. Det foreligger ikke sammenlignende analyser der denne metoden er brukt til kompliserte prosedyrer, men slike studier er under arbeid.

Bidragsytere

Rune Haaverstad

  • Tilknyttet:
    Forfatter
    ved Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

Eivind Sørensen

  • Tilknyttet:
    Forfatter

Olav Sellevold

Bidragsyterens navn vises på dette resultatet som Olav F Münter Sellevold
  • Tilknyttet:
    Forfatter
    ved Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
1 - 3 av 3