Sammendrag
Formål YLS/CMI er et risikovurderingsinstrument benyttet på unge lovbrytere som er utviklet på grunnlag av forskning om hvilke faktorer som opprettholder fremtidig kriminell atferd. YLS/CMI bygger på teorien om at en ungdoms kriminelle utvikling er multifaktoriell. Det vil si at en slik utvikling påvirkes av karakteristikker og variabler som gjenfinnes både hos individet og i omgivelsene. Det er disse faktorene som søkes kartlagt via YLS/CMI for å vurdere en ungdoms risiko- og oppfølgingsbehov i forkant av tiltak. Risikovurderingsinstrumentet er utviklet i Canada og oversatt til norsk. Spesifikke normeringsstudier er anbefalt av utviklerne av verktøyet, og det er derfor viktig at instrumentet får norske referansedata. Formålet med dette arbeidet er å fremskaffe norske normdata for YLS/CMI for å tilpasse instrumentet til norske forhold.
Metodisk tilnærming Prosjektets forskningsdesign er kvantitativt og baseres på retrospektiv analyse av registerdata. Datagrunnlaget er YLS/CMI- skåringsportefølje i Bufetats fag- og rapporteringssystem (Birk) i perioden høsten 2013 til høsten 2020. Det ble identifisert 924 protokollskåringer som tilfredsstilte samtlige krav for normdataene. Datasettet består av ungdom med atferdsvansker som er henvist Bufetat fra ulike barneverntjenester i Norge, minus Oslo, for institusjonsplassering etter barnevernlovens §§ 4-24, 4-26.
Hovedfunn • Norske data avviker tydelig fra originalnormene, noe som synliggjør behovet for egne normer for bruk ved institusjonsplassering for atferdsproblematikk. • Norske normdata fremstår som et representativt og nyttig referansemateriale for å vurdere norske ungdommers risikonivå og oppfølgingsbehov før og etter institusjonsbehandling for atferdsvansker. • Det foreligger tydelige kjønnsforskjeller i hvordan norske jenter og gutter skårer på YLS/CMI, og derfor er det utviklet egne normtabeller for jenter og gutter. • Den normative inndelingen av risikonivå i YLS/CMI (lav, moderat, høy, svært høy) justeres ved bruk av norske data. • Instrumentet viser adekvat reliabilitet, men det er behov for videre analyser av intern struktur og andre måleegenskaper. Sentrale anbefalinger • Normdataene må ses på som en referanse for populasjonen av ungdommer som blir henvist for institusjonsbasert behandling av alvorlig atferdsproblematikk. Norske normdata bør hensyntas når instrumentet benyttes i beslutningssammenheng og i behandlingsøyemed i institusjonsapparatet. Dette er spesielt viktig da man finner store forskjeller mellom norske normdata og de originale som ligger til grunn for klinisk bruk i dag. Riktig bruk av normdata krever imidlertid god kunnskap om både fagfeltet, psykometri og instrumentet. • Det er planlagt videre valideringsstudier som vil belyse bruksverdien til alle risikonivåene i målgruppevurderingen og institusjonsbehandlingen
Vis fullstendig beskrivelse
