Statusrapport 2022: Første år med nye LAR-retningslinjer

SERAF utarbeider en årlig nasjonal statusrapport for legemiddelassistert rehabilitering (LAR) på oppdrag fra Helsedirektoratet. Statusrapportenen er basert på en kartlegging som alle LAR-tiltakene gjennomfører en gang i året. Formålet er å kartlegge pasientenes situasjon, behandling, og behandlingsutfall i LAR. Denne spørreundersøkelsen har blitt gjennomført gjennom de siste 23 årene, og har vist at LAR over tid har utviklet seg til å være en godt etablert, standardisert behandling for de fleste med opioiddominert avhengighet. I statusrapporten oppsummeres sentrale funn om situasjonen til pasienter i LAR, aktuell behandlingsstatus, medikamentell behandling (inkludert valg av medikament og dosering), psykososial oppfølging (som behandlingsmål, individuell plan, ansvarsgruppemøter og behandling for psykiske helseproblemer), psykiske helseproblemer og rusbruk siste fire uker, og rusbruk og helserelaterte forhold siste år, og tilfredshet med behandlingen. I tillegg presenteres funn om dødsfall blant pasienter i LAR siste år. Ivar Skeie har analysert mortalitetsdata og har fulgt LAR-tiltakene tett for å kunne inkludere komplette tall på overdoser, suicid og naturlige dødsfall. Årets statusrapport bygger på svar fra 18 ulike LAR-tiltak fordelt på fem regioner. Innføringen av det elektroniske journalsystemet Helseplattformen ved St. Olavs hospital og i Nord-Trøndelag har medført utfordringer som har gjort at disse LAR-tiltakene ikke har hatt mulighet til å gjennomføre statusundersøkelsen. Dette innebærer at tallene som presenteres for region Midt ikke kan sammenlignes med fjorårets tall for samme region, og at nasjonale gjennomsnitt ikke inkluderer St. Olavs hospital og Nord-Trøndelag. I 2022 ble det innført nye LAR-retningslinjer, og dette er den første statusrapporten som er gjennomført etter dette. I tillegg inneholder årets statusrapport flere nye elementer. LAR-tiltak som benytter det elektroniske journalsystemet DIPS Arena har besvart en noe videreutviklet versjon av statusundersøkelsen som inkluderer nye tilleggsopplysninger. Tiltakene det gjelder er Oslo, Bergen, Fonna og Førde. De nye spørsmålene omhandler blant annet opplevde bivirkninger av LAR-medikament, og ulike spørsmål om fysisk helse, sykdommer og behandling siste år. Spørsmålene er besvart av omtrent 1 av 4 pasienter i LAR, og bidrar til å videreutvikle kunnskap om behandlingen og om pasientenes situasjon. Samtidig er det første gang pasienter som er i heroinassistert behandling (HAB) deltar i statsundersøkelsen. I et av kapitlene oppsummeres hovedfunn for pasienter i HAB. Vi ser at økningen av gjennomsnittsalderen i LAR fortsetter også i år. Vi minner om at en aldrende LAR-populasjon er å anse som en suksess i seg selv. LAR har medført at mange personer med opioidavhengighet kan eldes med sykdommen. Samtidig ønsker vi i fremtiden å styrke forutsetninger for gode levevaner, tilgjengelig utredning og behandling for psykiske lidelser, utredning og behandling for somatiske sykdommer som hepatitt C, og regelmessige legeundersøkelser. Det er viktig at LAR fortsetter å være en behandlingsmodell som oppleves tilgjengelig, til å leve godt med over tid, med høy faglig kvalitet og forsvarlighet. Samtidig er det viktig å støtte majoriteten av pasientene i å ha en rimelig god rusmestring. Denne balansegangen utgjør hverdagen til pasienter og behandlere i LAR. Denne rapporten er resultatet av betydelig innsats i hvert LAR-tiltak. Vi takker for innsatsen fra pasienter i LAR som har besvart statusundersøkelsen, LAR-ansatte over hele landet for arbeidet med innsamling av svar, og for et godt samarbeid med LAR-tiltakene og med Helsedirektoratet.