Habitatkartlegging i Ørstavassdraget i 2022

Denne rapporten sammenstiller resultater av en habitatkartlegging utført av NORCE LFI i Ørstavassdraget sommeren og høsten 2022. Habitat og inngrep ble kartlagt på hele anadrom strekning, som inkluderer Ørstaelva, Åmdalselva, Storelva, Follestaddalselva, Steindøla og Rossåna. Produksjonen av laks og sjøørret i vassdraget er sannsynligvis betydelig redusert som følge av store fysiske inngrep. Dette har høyst sannsynlig medvirket til at bestandstilstanden er dårlig både for laks og sjøørret. I denne rapporten foreslås en rekke restaureringstiltak og habitattiltak for å bedre økologisk tilstand og øke fiskeproduksjonen. I Ørstaelva er mangel på gyteområder vurdert å være habitatflaskehalsen, og både gyteareal og totalt anadromt areal er her redusert som følge av forbygninger som avstenger sideløp og flomsletter. Det foreslås å gjenåpne et sideløp, å utvide hovedelven to steder, og å legge ut gytegrus for å bedre gyteforholdene. I Follestaddalselva er en 5,7 km lang strekning utrettet og sterkt kanalisert, og dette har redusert anadromt areal og skjultilgang for fisk betydelig. Mangel på skjul er vurdert å være habitatflaskehalsen i Follestaddalselva, men i øvre del av denne elven er mangel på gyteområder flaskehalsen. Det foreslås å utvide elvens bredde på hele kanalisert strekning, for å gjenskape naturtypiske habitater som høler, stryk og brekk, med større vanndekket areal og mer skjul for fisk. I tillegg vil utvidelse av elven redusere problemene med flomskade og ispropp. Det foreslås også å gjenåpne et sideløp og å justere en terskel. Alternative habitattiltak innenfor rammene av dagens kanalisering kan også vurderes. Sideelven Rossåna er bratt og har naturlig lite gyteareal. Nedre del er sterkt kanalisert, noe som har redusert anadromt areal og gytemuligheter. Det foreslås primært å utvide elveløpet nederst, men utlegg av stein og blokk er et mulig alternativ for å bedre gyteforhold og gi mer skjul for ungfisk nederst. Sideelven Åmdalselva er langt mindre inngrepspreget enn hovedelven. Elven har store og velegnede gyteområder, og mangel på skjul for ungfisk er habitatflaskehalsen. Ettersom dette er en naturlig situasjon, foreslås ikke tiltak for å øke skjulforekomsten. Det foreslås imidlertid å legge ut gytegrus på utløpet av Vatnevatnet, fordi utløpet og øvre del av elven er utrettet og kanalisert. I tillegg foreslås det å fjerne fire terskler nederst i elven og å restaurere en drenert myr. Steindøla, øverst i vassdraget, er i hovedsak stri, med mangel på gyteområder som en åpenbar habitatflaskehals. Dette er stort sett naturlig, men noen gyteområder er sannsynligvis forringet som følge av forbygninger. Det foreslås å fjerne én kort forbygning for å restaurere et gyteområde. I øvre del av Steindøla er elven slakere, med store gyteområder, men det er usikkert hvor mye laks og sjøørret som faktisk vandrer opp til disse områdene. Storelva, oppstrøms Vatnevatnet, er svært bratt, med mangel på gyteområder som den åpenbare habitatflaskehalsen. Et elvekraftverk reduserer vannføringen på de nederste 1,4 kilometerne, men denne strekningen er så bratt at laks og sjøørret trolig sjelden vandrer særlig langt opp i elven. Inntaksdammen til kraftverket er likevel i prinsippet et kunstig vandringshinder. Det foreslås at grus som samles opp i inntaksdammen flyttes til elveløpet nedstrøms dammen, for å bedre gyteforholdene.