Cristin-resultat-ID: 2172311
Sist endret: 3. januar 2024, 14:39
NVI-rapporteringsår: 2023
Resultat
Vitenskapelig artikkel
2023

Tause bekymringer. Om oppvekst og familierelasjoner for unge med intellektuelle funksjonsnedsettelser.

Bidragsytere:
  • Eva Lill Fossli Vassend
  • Anna Margareth Kittelsaa
  • Ketil Eide og
  • Hans A. Hauge

Tidsskrift

Fokus på familien
ISSN 0332-5415
e-ISSN 0807-7487
NVI-nivå 1

Om resultatet

Vitenskapelig artikkel
Publiseringsår: 2023
Volum: 51
Hefte: 1
Sider: 28 - 46

Beskrivelse Beskrivelse

Tittel

Tause bekymringer. Om oppvekst og familierelasjoner for unge med intellektuelle funksjonsnedsettelser.

Sammendrag

I denne artikkelen analyserer vi hvordan unge som lever med intellektuelle funksjonsnedsettelser, erfarer samhandlingen med foreldre og foresatte i overgangen til voksenlivet. Vi har gjennomført tematiske analyser av behandlersamtaler i spesialisthelsetjenestens habiliteringstjeneste, og av individuelle intervjuer med unge. Resultatene viser at de unge ønsker støtte fra foreldre og foresatte, men også at støtten kan gjøre dem mindre selvstendige. I tillegg ønsker de unge å bli anerkjente som verdifulle bidragsytere i familien, noe som påvirker deres selvforståelser og handlinger. De unge erfarer at både de selv og deres foreldre og foresatte ofte velger å tie om gjensidige bekymringer, særlig om seksuelle erfaringer og krenkelser, og om fremtidige konsekvenser av funksjonsnedsettelser. De unges taushet kan forstås som et forsøk på å gi inntrykk av å mestre selvstendige voksenliv, men det hemmer dem også i å få nødvendig støtte. Dette er særlig problematisk for unge som aktivt søker selvstendighet, og er sårbare for å utsettes for vold, seksuell utnyttelse og overgrep. Grensene for hva foreldre og foresatte bør involveres i når de unge søker selvstendige voksenliv, og hva som bør håndteres i tjenestene unge med intellektuelle funksjonsnedsettelser mottar, bør tematiseres både i tjenestene og i fremtidig forskning.

Tittel

Silent concerns. Adolescence and family relations of young people with intellectual disabilities

Sammendrag

In this article, we analyse how young people with intellectual disabilities experience interaction with their parents and providers during the period they are transitioning into adulthood. We analyse data from consultations in specialist health services and individual interviews with the young people. We find that the young people want support from parents and providers, but also that support can undermine their independence. They want to be recognised as valuable contributors to their families, and this has consequences for how they understand themselves and act. They often find themselves and their parents and providers to be silent about mutual worries, especially the consequences of experiences with sexuality and abuse, and for future consequences of their disabilities. The young peoples’ silence can be understood as an attempt to give an impression of independence, but this impedes them from getting the necessary support. This is especially problematic for young people who actively seek independence and who are at risk of for violence and abuse. Demarcations between what issues parents and providers should engage in when young persons with intellectual disabilities seek independence and what should instead be addressed by health and social services should be further explored both within the services themselves and in future research.

Bidragsytere

Eva Lill Fossli Vassend

  • Tilknyttet:
    Forfatter
    ved Institutt for helse-, sosial- og velferdsfag ved Universitetet i Sørøst-Norge

Anna Margareth Kittelsaa

  • Tilknyttet:
    Forfatter
    ved Mangfold og inkludering ved NTNU Samfunnsforskning AS

Ketil Eide

  • Tilknyttet:
    Forfatter
    ved Institutt for helse-, sosial- og velferdsfag ved Universitetet i Sørøst-Norge

Hans A. Hauge

  • Tilknyttet:
    Forfatter
    ved Institutt for helse-, sosial- og velferdsfag ved Universitetet i Sørøst-Norge
1 - 4 av 4