Querinis vindu - et undervisningsprosjekt

Querinis vindu – et undervisningsprosjekt Tid og sted: Helgeland Museum, avdeling Nesna: Havnevegen 1. 20. og 22. september. Undervisningsopplegget gjennomføres med 5. årstrinn, Nesna skole, i samarbeid med garveekspert Grete Julie Lerdalen, førsteamanuensis Wenche Sørmo, førstelektor Karin Stoll og førstelektor Mette Gårdvik. De tre sistnevnte er ansatt ved fakultet for lærerutdanning, kunst og kultur, Nord Universitet. Den italienske handelsmannen Pietro Querini strandet med de overlevende av sitt mannskap på Røst i 1432. I Querinis og mannskapets seinere beretninger om oppholdet het det at Røstværingene bodde i hus av tre, uten vinduer. De hadde kun en lysåpning midt oppe under takhvelvingen. Om vinteren var denne dekket av veldige fiskeskinn som var tilberedt slik at de slapp gjennom mye. I seinere beretninger fra Nord-Norge fortelles det om bruk av utspilte, tørkete kveitemager til vinduer både i årestuer, rorbuer og gammer, på samisk heter et slikt vindu av kveitemage «skievvar». På norsk kalles det sjå, både for kveitemage og griseblære som også ble benyttet til vindu. I dette tverrfaglige forsknings- og undervisningsopplegg lar vi skoleelever etterprøve den historiske beskrivelsen til Querini, mannskapet og andre kilder. De skal fettgarve fiskeskinn og lage hvert sitt lille vindu, med en tre-ramme som de dekorerer. Elevene skal deretter undersøke hvordan dette vinduet fungerer i forhold til vanntetthet, styrke, og temperatur sammenliknet med forskjellige glassvindu. I prosjektet stiller vi spørsmål ved historiske kilder, hvorfor vi i Norge bruker lite fiskeskinn, fordeler og ulemper med vinduer av fiskeskinn og de av glass, hvorfor akkurat kveiteskinn ble brukt og hvilke produkter garvet fiskeskinn kan egne seg til. Vinduene stilles ut på museet. Undervisningsopplegget knyttes til læreplanmålene om energi, ressursutnytting og bærekraft for ungdomstrinnet, men også fortid, nåtid og framtid.