KONFERANSE: OCCUPYING OPERA

Occupying Opera En todagers konferanse med fokus på opera-pedagogikk. Konferansen var et samarbeid mellom KHIO og VoxLAB Kontekst og gjennomføring Konferansen ble gjennomført i etterkant av en ukes workshop med barn og unge på KHIO i regi av VoxLAB og i forkant av festivalen Vårfest'22 - Nye Konstellasjoner, nye musikkdramatiske verk. Dermed dreide denne konferansen seg også om mulige utviklingsveier for operaformen generelt. Konferansen henvendte seg til operalærere, operastudenter, komponister, forskere og andre som er interessert i nye pedagogiske tilnærminger og nytt operarepertoar. Deltakere Kristin Norderval Limpe Fuchs Sophia Körber Kari Anne Bjerkestrand Natasha Barrett Silje Aker Johnsen Viktor Bomstad Mirsaeed Hosseinypanah Martyna Kosecka Arsalan Abedian Joachim Heinz RESULTAT Link til videodokumentasjon av konferansen, filmet av Filmskaper Claudia Lucacel: https://www.dropbox.com/scl/fi/jmfrjk2vuul0ie6u1jdpp/Occuping-Opera-Konferanse.mp4?rlkey=8348ceif6cze0tgaoskrj3acq&dl=0 Et viktig anliggende med denne konferansen var hvordan man kan få barn og unge interessert i opera, både tradisjonell og nyskapende. Flere interessante perspektiv ble belyst med utgangspunkt i pedagogisk tenkning: Hvordan kan man i framtiden nå nye utøvere? Hvordan kan man skape nye operaer for og med barn og ungdom? Hvordan kan man skape kreative nettverk som kan bidra til gjensidig utvikling. Flere deltakere argumenterte for at opera som kunstform i sitt vesen er godt egnet til å appellere til barns sans for det rent sanselige. Opera består som kjent av flere kunstneriske elementer, både visuelle og auditive, og det er dermed ingen grunn til at barn ikke skal like opera, ble det hevdet. En utfordring som ble nevnt er at det operatiske lydbildet ofte bryter med det lydbildet barn og unge omgir seg med til daglig, og dermed ledet diskusjonen over på elektronisk kontra akustisk sang og musikk. Tradisjonelt fremføres opera rent akustisk uten forsterkning av noe slag; ethvert operahus i verden av en viss størrelse baserer seg på rent akustiske prinsipper. I møte med nyskreven musikk utgjør dette en utfordring. Mange samtidsmusikere ønsker å utnytte de mulighetene som ligger i elektronisk lydbearbeiding, og dermed tok debatten enda en ny vending: avstanden mellom nyskreven musikkdramatikk og det jevne publikum. Et tema som raskt utkrystalliserte seg innenfor denne diskusjonen og som utover i konferansen utviklet seg til å bli et omdreiningspunkt, var krisen som mange mener den performative opera befinner seg i. Overgangen fra den klassiske operaformen til mer moderne musikkteater har vist seg problematisk. De senere tiår har det blitt gjort en rekke forsøk på å skrive samtidsoperaer og fornye operaformen, men mange av disse forsøkene har havnet i en skuff etter førstegangsfremførelse. Gjennom konferansens drøftinger kom det frem at det kan være ulike grunner til at opera som kunstform etter manges oppfatning har havnet i en blindgate. Manglende dramturgisk innsikt og forståelse hos dagens komponister og operalibrettister ble nevnt. Andre innspill gikk på utfordringen knyttet til at sangerne ofte føler at nye operaer primært skrives med tanke på orkesteret og ikke aktørene på scenen. Noen pekte også på sangerens motstand mot å ta i bruk og anvende elektronisk lyd, i og med at klassisk skolerte sangere har tradisjon for å synge klassisk. Link til KHIODA: https://khioda.khio.no/khio-xmlui/handle/11250/3071186