Cristin-resultat-ID: 2178788
Sist endret: 26. september 2023, 09:03
Resultat
Vitenskapelig foredrag
2023

RESTART vil styrke helsen blant eldre voksne med høy sykdomsrisiko

Bidragsytere:
  • Jonas Lars Johansson og
  • Anne Sameline Grimsgaard

Presentasjon

Navn på arrangementet: Folkehelsekonferansen
Sted: Tromsø
Dato fra: 21. september 2023
Dato til: 22. september 2023

Arrangør:

Arrangørnavn: Folkehelseforeningen

Om resultatet

Vitenskapelig foredrag
Publiseringsår: 2023

Beskrivelse Beskrivelse

Tittel

RESTART vil styrke helsen blant eldre voksne med høy sykdomsrisiko

Sammendrag

Problem: Befolkningen eldes, vekt og stillesitting øker, og det samme gjør behovet for helse- og omsorgstjenester. RESTART er en modell for forebygging av sykdom og funksjonstap i kommuner og lokalsamfunn, og har som mål å etablere varige livsstilsendringer blant eldre voksne med økt sykdomsrisiko. RESTART-modellen er utviklet av forskere ved UiT Norges arktiske universitet i samarbeid med Tromsø kommune, Landsforeningen for hjerte- og lungesyke, Tromsø Turlag og en rekke andre samarbeidspartnere. Vi har fått midler fra Norges Forskningsråd og Novo Nordisk til å teste effekten av RESTART i en randomisert kontrollert studie som starter i 2024. Prosjektet: RESTART-modellen omfatter styrke- og kondisjonstrening med tillegg av kostholdsråd og motivasjonsverktøy der målet er progressiv og varig forbedring av maksimalt oksygenopptak, muskelstyrke og fedme. Studiedeltakere rekrutteres fra Tromsøundersøkelsen og fordeles tilfeldig til en intervensjons- eller kontrollgruppe. Begge grupper får en aktivitetsmåler og generelle råd om fysisk aktivitet og kosthold. Intervensjonsgruppen får i tillegg persontilpasset trening i gruppe to ganger ukentlig, veiledning i kosthold og vaneendring, og tilgang til nettbaserte støtteverktøy på plattformen Re-start | Helse og Livsstil. De ledes videre til trening i regi av Frisklivssentralen og veiledes derfra til selvvalgt fysisk aktivitet. Resultater: RESTART har som mål å etablere varig livsstilsendring og redusere sykdomsrisiko. Etter to år sammenligner vi intervensjons- og kontrollgruppen med tanke på kondisjon (primært endepunkt), muskelstyrke, fysisk aktivitet, midjeomkrets, kroppssammensetning, helserelatert livskvalitet, kognisjon, risiko for hjerte-karsykdom og skader/bivirkninger. I tillegg søkes det finansering for oppfølgning etter tre og fem år.

Bidragsytere

Jonas Lars Johansson

  • Tilknyttet:
    Forfatter
    ved Kroniske sykdommers epidemiologi, forskningsgruppe ved UiT Norges arktiske universitet
Aktiv cristin-person

Anne Sameline Grimsgaard

  • Tilknyttet:
    Forfatter
    ved Kroniske sykdommers epidemiologi, forskningsgruppe ved UiT Norges arktiske universitet
1 - 2 av 2