Lærerstudenters refleksjoner og posisjonering i arbeid med programmering 

Etter innføring av programmering i LK20 fikk matematikk som ett av flere fag, et særlig ansvar for opplæring i programmering. Det er behov for mer kunnskap om lærerstudenters tilnærming når de nå må lære programmering i matematikk. Utgangspunktet for studien er et arbeidskrav der studenter på 5. året (masterstudenter i matematikk, GLU1-7 og 5-10) skal løse et selvvalgt matematikkproblem med bruk av programmering og algoritmisk tenking. De blir bedt om å reflektere over arbeidsprosessen og over hva de lærte i prosessen om seg selv som problemløsere. Data er 15 skriftlige innleveringer som studentene har tillatt at vi brukersom data. Som teoretisk rammeverk tar vi utgangspunkt i posisjoneringsteori (Van Langenhove og Harré, 1998; Harré et al., 2009). I vår begynnende analyse finner vi at de fleste studentene beskriver seg som nybegynnere i programmering. Disse deler seg i to grupper; de som posisjonerer seg som nysgjerrige og utholdende, og de som posisjonerer seg som frustrerte og utålmodige i aktiviteten. Selv om oppdraget var å løse et matematisk problem med programmering der målet var deres egen læring, posisjonerer de fleste studentene seg som framtidige lærere og bruker dette både til å begrunne valg av oppgaver, vanskegrad de velger, og når de reflekterer over «nytteverdien» av aktiviteten. Resultatene vil bli brukt for å videreutvikle undervisningen i programmering i matematikk for lærerstudenter.