Avskrekking og beroligelse. Hvilken effekt har denne politikken, herunder basepolitikken, hatt for Russlands politikk overfor Norge?

Etter at Russlands angrepskrig mot Ukraina begynte 24. februar 2022, kan Norges mangeårige kalibrering av politikken mellom avskrekking og beroligelse synes å være irrelevant. Noen har til og med ment at hovedproblemet med NATOs politikk overfor Russland er at den ikke har vært ensidig avskrekkende nok. Men hvilken effekt har Norges balansepolitikk hatt på russisk politikk? Hvorfor og når sluttet den å fungere slik den var ment å fungere? Og vil en slik politikk ha noen funksjon i fremtiden? Denne rapporten tar utgangspunkt i tesen om at det ikke er en selv som bestemmer hva som ser truende ut for motparten og legger vekt på at Russland har vært en politisk enhet i endring. Den beskriver hvordan Kremls fortolkning av Norge og norske sikkerhetspolitiske tiltak har endret seg over tid. Spesielt siden den russiske annekteringen av Krim i 2014, som utløste et tettere militært samarbeid i nord mellom Norge og nære allierte, har balansepolitikken mistet sin signalkraft.