Overvekt og fedme blant hoftebruddpasienter.

Maren Paus, Mads sundet, Siri Lillegraven, Mette Marthinsen. Bakgrunn: Overvekt og fedme beskrives ofte som en risikofaktor for komplikasjoner og dårligere utfall. Bakgrunnen for denne studien var å beskrive fordelingen av BMI i en stor hoftebruddkohort, og å analysere assosiasjoner mellom BMI og 1 års overlevelse. Metode: Data fra Diakonhjemmets Hoftebruddregister ble analysert, i dette registeret er alle hoftebrudd behandlet på Diakonhjemmet etter 2006 registrert. Mortalitetstall er hentet fra folkeregisteret Resultat: 4049 hadde registrert BMI ved innleggelse. Flere pasienter med kognitiv svikt manglet opplysninger om BMI enn kognitivt friske. I henhold til WHO`s klassifikasjon var 15,2% undervektige, 60,0% var normalvektige, 19,9 % var overvektige, 3,7% hadde fedme grad 1 og 1,1% hadde fedme grad 2 eller høyere. Menn hadde høyere BMI enn kvinner (1.0 enhet, 95% CI 0.7-1.3) og pasienter med diabetes hadde høyre BMI enn de uten diabetes (2,4 enheter, 95%CI 1,9-2,9) I en multivariabel logistisk regresjons modell var det signifikant høyere 1 års overlevelse hos pasienter med overvekt (AOR 0.6, 95% CI 0.4-0.8) og for pasienter med fedme grad 1 (AOR 0.4, 95% CI 0.2-0.8) sammenlignet med normalvektige. Pasienter som var undervektige hadde høyest risiko for død (AOR 2.3, 95% CI 1.7-3.0). Konklusjon: Vi finner et «fedmeparadoks» hvor pasienter med overvekt og fedme grad 1 har bedre overlevelse enn normalvektige. Undervekt var sterkt assosiert med forhøyet dødelighet.