Sammendrag
STRØMAVTALER - SOM KVIKKSAND FOR FORSTANDEN.
Min kjære pappa døde i slutten av januar, nærmere hundre år. Like etter mottok moren min, også hun godt voksen, en strømregning fra Fjordkraft. Den var for huset og hytta i Porsgrunn. For januar var regningen på – hold dere fast – 21.645 kroner. 700 kroner dagen! I tillegg brukes vedovnen hjemme hver dag, for eldre folk blir lett frosne. Alt dette skal nå betales med én pensjonistlønn.
For noen år siden inngikk foreldrene mine det de trodde var en fordelsavtale med strømselskapet Fjordkraft gjennom sitt medlemskap i Porsgrunn Bamble Borgestad boligbyggelag (PBBL). På fakturaene står det «Din strømavtale: PBBL Garanti». Jeg har vært i kontakt med boligbyggelagets medlemsavdeling om den drøye strømprisen, som plutselig var dobbelt så stor som vanlig. Der fikk jeg en tørr beskjed om at «man selv er ansvarlig for de abonnementsavtalene man inngår».
Dette er derfor en advarsel til alle som har liknende strømavtaler: Sjekk strømavtalen deres!
Jeg oppdaget flere urovekkende ting da jeg forsøkte å rydde opp i saken.
Fjordkraft har kun sendt ut digital informasjon om strømavtalene de opererer med, ingenting per post. Hvordan skal den ikke-digitale delen av befolkningen, som mine foreldre, få med seg denne informasjonen? Det vil jeg gjerne ha svar på.
Boligbyggelaget PBBL har muligens en viss tillit i befolkningen. Denne tilliten har Fjordkraft lent seg på. Min mamma trodde at boligbyggelaget hadde forhandlet frem en god avtale for sine mange medlemmer, en «garanti» som det står i navnet på avtalen. Variabelavtalen kan riktignok ha vært god tidligere, men boligbyggelaget har ikke fulgt med i timen. Er de blitt lurt? Vi føler oss i alle fall lurt. Fjordkraft har på telefon fortalt meg at de ikke lenger setter opp denne typen avtaler. Men hva med min mamma og alle dem som allerede har slike avtaler? Og som ikke leser digital post? Om Fjordkraft ikke selv tar ansvar, må boligbyggelaget ta ansvar for å informere sine medlemmer om at de snarest må komme seg ut av disse avtalene.
Månedsprisen for sjøhytta som knapt brukes, men som i likhet med de andre hyttene i området kollektivt har lagt inn vann – vann som ikke må fryse – var på 9.667 kroner for januar. Strømmen til huset kom på nesten 12.000 kroner. Avtalen ga minimalt med støtte fra staten til strømmen hjemme, bare usle 1.621 kroner. Da jeg ringte Fjordkraft prøvde de å forklare meg hvorfor, men jo mer man kjemper for å forstå strømavtaler, desto dypere synker man. Disse avtalene er som kvikksand for forstanden.
Selv vi som leser eposter og tekstmeldinger strever med det uforståelige språket i strømavtalene. Dette er ikke menneskespråk. Hva er «rabatt påslag strøm»? Og hva er forskjellen på «variabel» og «spot»? Intuitivt skulle man tro at variabel og spot var det samme, for begge varierer med markedet, ikke sant? Men slik er det ikke. Konklusjonen er at det ikke hjelper så mye å være digital, heller. Det finnes mer enn 100 forskjellige strømavtaler i Norge, og nylig har forskere fra SIFO dokumentert at svært mange av oss ikke vet hva slags avtaletype vi har.
Strømavtalene er som kvikksand for forstanden – og for enslige pensjonisters lommebok. Avtalene innebærer ikke bare diskriminering av de ikke-digitale. De går over enhver forstand. Spesielt vanskelig er det å skjønne at Statkraft-sjefen innkasserer 7 millioner kroner i året, inkludert 800.000 kroner i bonus fordi det statlige selskapet gjør det så «bra». Han har fast grunn under føttene. Vil noen vennligst komme oss andre til unnsetning – før vi går under i kvikksand?
Vis fullstendig beskrivelse
