Sammendrag
Mattilsynet ønsker på sikt å erstatte forskrift om hold av høns og kalkun med en velferdsforskrift for flere fjørfearter. I Norge har vi i dag et lite antall produsenter som driver kommersielt oppdrett av ender og gjess. Vaktler holdes i all hovedsak i hobbysammenheng i Norge, men det finnes et fåtall aktører som driver kommersiell virksomhet med oppdrett av vaktler for salg av egg og kjøtt. Som ledd i utarbeidelsen av relevante og hensiktsmessige regelverkskrav, fikk Veterinærinstituttet i oppdrag av Mattilsynet å kartlegge hva som foreligger av vitenskapelige data om forhold som er viktig ved hold av ender, gjess og vaktler for å ivareta dyras velferd. Dette inkluderer naturlig atferd, behov for fôr og vann, behov knyttet til husrom, fjærpleie, helsemessige forhold og andre forhold som kan påvirke velferden som for eksempel inngrep og håndtering.
Svømming og bading i vann er en sterkt motivert atferd hos ender. Bruk av vann er dessuten en naturlig og viktig del av fjærstellet både hos ender og gjess. Gjess er en vannavhengig art, men de finner sin føde på land og tilbringer mer tid på land enn det ender gjør. Gjess er flokkdyr med en kompleks sosial struktur. Flokkstruktur og plassforhold i gåsehold kan påvirke opptreden av aggresjon mellom fugler og derved stressnivået. Vaktler har en sterk preferanse for å søke skjul under lav vegetasjon og vil gjerne verpe i skjul. De har behov for å kunne sandbade, fortrinnsvis i jord. Det at de i stor grad er solitære kan skape problemer når de holdes i fangenskap. Aggressiv hakking som resulterer i alvorlige skader kan forekomme i flokker med flere hanner.
Husdyrrom må oppfylle en rekke krav for å ivareta dyras behov. Innredning, klimatiske forhold, lys, totalareal, dyretetthet og gruppesammensetning må tilpasses arten, dyras alder og kjønn. Det er viktig å utvikle produksjonssystemer som tar hensyn til dyras atferdsbehov. Dyrene kan bli stressede og frustrerte dersom de hindres i å utføre atferder de er sterkt motivert for. Dette kan igjen føre til uønsket og skadelig atferd, som for eksempel fjærhakking (dvs. at fjær gripes, trekkes i og noen ganger fjernes av andre fugler). For å unngå dette er det viktig at dyra har tilgang til miljøberikelse, som eksempelvis tilgang til vann ut over drikkevann, fôr i strøet for å stimulere fôrsøkingsatferd, jord for sandbading, halm/høy eller et egnet uteareal. Tilgang til pimpstein som vaktler kan hakke på gjør at nebbet blir kortere og mindre skarpt, og det kan redusere skader grunnet hakking.
Ender, gjess og vaktler kan rammes av en rekke sykdommer forårsaket av infeksiøse agens, og de kan også skade seg. Forebygging av skader kan skje gjennom god utforming av husdyrrom, tilpasset innredning og god røkt. Spredning av smittsomme sykdommer kan forebygges gjennom smitteverntiltak og god hygiene. Kassasjonsdata fra Mattilsynets kjøttkontroll på slakteriene gir en oversikt over utviklingen i den totale helsesituasjonen i populasjonen, og et innblikk i hva som er de mest sentrale helseutfordringene. Ascites og bukhinnebetennelse er blant de hyppigste årsakene til kassasjoner hos ender og gjess. Mattilsynet rapporterer at de ofte observerer ender med øyebetennelse i forbindelse med levendedyrkontrollen på slakteriene.
Smertefulle inngrep slik som nebbtrimming og vingeklipping er forbudt i Norge iht. dyrevelferdsloven. Flyvefjærklipping av ender og gjess utføres i noen tilfeller. Dette påvirker dyras mulighet til naturlig atferd, og bør kun unntaksvis utføres. Tidlig tilvenning, skånsom håndtering og positiv erfaring med mennesker kan redusere stress forbundet med nødvendig håndtering. Det er viktig at negative opplevelser som ikke kan unngås blir så forutsigbare som mulig for å minske belastningen for dyra.
Vis fullstendig beskrivelse
