Norsk sangteknikk og øst-europeisk sangtradisjon - en transnasjonal utforskning

BAKGRUNN Klassisk sangtradisjon springer i stor grad ut av de samme historiske røtter, men den klassiske sangens utvikling er også preget av nasjonal variasjon på bakgrunn av ulike kulturelle, vitenskapelige og musikkhistoriske strømninger. Ulike vitenskapelige og kunstestetiske tradisjoner gjør at man finner tildels stor variasjonsbredde når det gjelder tilnærming til anatomi, fysiologi, psykologi, metodikk og klangideal knyttet til klassisk sang. I sum kan man si at ulike kulturelle og vitenskapelig nasjonale tradisjoner fra ulike fagområder har bidratt til at det klassiske sangfaget slik kunstarten framtrer i dag, er preget av ganske store nasjonale forskjeller. I operfaget kommer dette til uttrykk blant annet gjennom skillet som ofte gjøres når det gjelder den tyske, den italienske og den engelske sangtradisjonen. FORSKNINGSSPØRSMÅL Professor Toril Carlsen ønsket i dette forskningsprosjektet å utforske følgende: Kan man gjennom å studere og arbeide med ulike lands tilnærming til ideal og uttrykk innenfor klassisk sang finne en fellesnevner? Eller står de ulike kulturene og idealene sе langt fra hverandre at det er vanskelig å enes om en felles grunn i det hele tatt? Carlsen har gjort et liknende studie gjennom et samarbeid mellom Operahøgskolen i Oslo Eesti Muusika- ja Teatriakadeemia/ Estonian Academy of Music and Theatre. I dette prosjektet opprettet hun et forskningsprosjekt Samarbeid med Jāzepa Vītola Latvijas Mūzikas akadēmija /Jāzeps Vītols Latvian Academy of Music i Rida og Operahøgskolen i Oslo. Selv om både Estland og Latvia er baltiske stater og gjennom dette har mye til felles kulturelt og historisk, så skiller landene seg også fra hverandre på flere områder. Det estiske språket likner ikke latvisk eller litauisk språk, men har mer til felles med det finske. Historisk sett har også Estland mer til felles med Norden enn det Latvia har gjennom kontakt og samarbeid både med Sverige, Danmark og Finland. Latvia kan sies på et svøært generelt grunnlag å være mer knyttet opp til russisk historie og kultur, en påvirkning som også kan avleses i det klassiske sangidealet. De nevnte studiestedene i Riga har i tillegg en stor del utvekslingsstudenter fra andre deler av verden, noe som gjør forskningen enda mer spennende i lys av mangfoldsaspektet. Dermed bød dette prosjektet på flere utfordringer enn det nevnte prosjektet i Estland, men dermed var også mulighetene for enda mer interessante forskningsfunn tilstede. Kontaktperson i dette prosjektet var Maija Sipola   RESULTAT Norge og Latvia står lengre fra hverandre kulturelt og historisk enn for eksempel Norge og Estland. Dette kan man også spore i klangideal og tilnærming til det å synge klassisk. Tradisjonelt og veldig forenklet kan man si at den østeuropeiske syngemåte har en litt tyngre tilnærming til det rent vokal-tekniske. På et svært generelt grunnlag kan man hevde at øst-europeiske sangere ofte har stor ekspansjonskraft, noe som også kan gi seg utslag i mindre vokal fleksibilitet. Den vokaltekniske kulturkollisjonen var altså mer fremtredende enn i Tallinn. Like fullt ble Carlsen styrket i sin antakelse om at klassisk sang bygger på mange av de samme grunnleggende prinsippene. Den faglige og forskningsmessige utvekslingen i dette prosjektet førte til at Carlsen fikk en økt bevissthet på egen sangteknisk portefølje. Møtet med en sangtradisjon med et ganske annet vokalideal gjorde at hennes egen pedagogiske og metodiske tilnærming ble mer transparent for henne selv. Som all faglig utvikling på tvers av ulike disipliner - eller som i dette tilfellet - ulike nasjonale tradisjoner, skapte en økt bevissthet på egen metodikk og på egen pedagogisk tilnærming i møte med studentene ved Operahøgskolen i Oslo.