Inkluderande praksis og barnehagemiljø

Barnehagen, skulen og SFO skal gi ei god ramma for allsidig utvikling, skal tenne gnisten for utvikling og læring. Store kvalitetsforskjellar mellom barnehagar, skular og SFO. For mange får barn og unge får hjelp for seint Kjelde: Meld. St. 6 (2019-2020): Tett på – tidleg innsats og inkluderande fellesskap i barnehage, skole og SFO. Kunnskapsdepartementet Nøkkelord i meldinga: Kvalitet, kultur, kunnskap, kompetanse, kapasitet Kompetanseløft for spesialpedagogikk og inkluderande praksis. Kompetanse skal utviklast i kommunane. (einingar i regionar) Allmennpedagogikk kontra spesialpedagogikk Kvifor er ikkje born med spesialpedagogisk hjelp meir inkludert i det allmennpedagogiske opplegget? Kan spesialpedagogiske hjelp gagne alle barna, og det allmennpedagogiske tilbodet? Endring av etablerte mentale modellar – alle barn ein naturleg del av mangfaldet Barn lærer best med å vera saman med andre barn. Det gjeld alle barn, både med og utan særskilte behov Utfordre på å finne løysningar i kvardagen- organisering Endring i haldningar grunnlag for inkluderande praksis i barnehagen. Tilsette sjå på mangfald og ulikskap som verdi, styrke og ressurs – ikkje som eit problem Kjelde: Elvarsdottir S.A.(2022). Mangfald og inkludering. Spesialpedagogikk nr.02, 2022 Uklart omgrep – ulike innfallsvinklar: Den tradisjonelle forståinga av problemåtferd er individfokusert og basert på diagnosar, og at det er eleven som er problemet. Kunnskapar om barnehage/skulen som undervisningsarena, og sosial arena viser at problemåtferd og må skjønast ut frå situasjonen, og samspelet med omgivnadane. Ei systemtilnærming vil seia at faktorar i miljøet kan minska eller halda ved like uønskt åtferd. I det lyset er spørsmålet om omgivnadane og krava er tilpassa føresetnadene hjå eleven… Manglande samsvar mellom ulike krav og forventningar på ulike alderssteg, og barnet sin evne eller vilje til å møte krava Problemåtferd ein form for meistringsstrategi - åtferd som barnet brukar for å få status i ei gruppe/klasse, eller ein reaksjon på det som vert opplevd som urettferdig handling frå lærar Problembarn eller problemskular/-barnehagar? «Barnet med utagerande atferd får mest kjeft i barnehagen, og barna endrer væremåte avhengig av hvilke voksne de møter» (Stensland, L. & Nornes-Nymark, M. 2022). Kjelde: Nordahl, T., Sørlie, M-A., Manger, T. & Tveit A (2005): Atferdproblemer blant barn og unge, Fagbokforlaget Ogden, T. (2015): Sosial kompetanse og problematferd blant barn og unge. Oslo: Gyldendal Akademisk. Stensland, L. & Nornes-Nymark, M. (2022). Personalet kan være nøkkelen for utagerende barn. Første steg. 2/22 s. 58-60 Eit blikk på barnehagelova: § 41.Nulltoleranse og forebyggende arbeid § 42.Plikt til å sikre at barnehagebarna har et trygt og godt psykososialt barnehagemiljø Barnehagen skal: - fremja eit inkluderande miljø der alle barn kan delta i leik og erfare glede i leik fremja læring - Sørge for inkluderande fellesskap og leggje til rette for at barn kan bidra til eigen og andre si læring fremja vennskap og fellesskap - gjennom dialog og samspel støtta barna i å kommunisera, medverke, lytte, forstå og skape meining https://www.udir.no/laring-og-trivsel/rammeplan-for-barnehagen/ Unesco peikar på at ei utvikling i inkluderande retning føreset ei endring i personalets verdiar, haldningar, og at barnehagelærarar (personalet) og leiarar oppmuntrast til å reflektere om praksisen for å utvikle forståing av kva inkludering betyr.