Begynneropplæring i det norske samfunnsfaget

Krise og forandringer i samfunnet, resulterer i endringer i utdanningssystemet (Skarpenes & Hidle, 2024). Hyppige utdanningsreformer blant annet med intensivering av opplæringen av barn under åtte (Djupedal, 2022), kan ses som et uttrykk for dette. Denne presentasjonen tar for seg begynneropplæring i samfunnsfag i en norsk kontekst. Vi inviterer til en samfunnsfagdidaktisk diskusjon om hva som bør være det første elevene møter i faget når de begynner på skolen. Norge har ikke ettårig førskole, slik vi finner i andre nordiske land. Grunnskoleløpet er tiårig, og begynneropplæring er dermed inkludert i ordinær grunnskole. Flere har påpekt mangelen på forskning som tar for seg begynneropplæring i samfunnsfag spesifikt (Hidle og Krogstad, 2019; Skjæveland, 2020). Overordnet er det verken kjent hvor mye samfunnsfag elevene tilbys på småskoletrinnet, eller hvordan denne tiden disponeres i skolen. Begrepet begynneropplæring brukes både om utdanningsnivå, for eksempel om de første skoleårene, om opplæring i grunnleggende ferdigheter generelt, om opplæring i særlige begynnerelementer i skolefag eller den første opplæringen i språk, uavhengig av aldersnivå. I smal forstand handler begynneropplæring om opplæring av grunnleggende ferdigheter i fag, spesielt knyttet til lesing, skriving og regning. I vid forstand dekker begrepet ikke bare faglige dimensjoner, men også sosial kompetanse, selvregulering og andre ikke-faglige aspekter knyttet til overgangen fra barnehage til skole. Både den smale og den vide forståelsen av begrepet begynneropplæring tangerer viktige aspekter ved samfunnsfaget. Likevel er det grunn til å stille spørsmål ved hvordan det særegne ved samfunnsfaget blir ivaretatt. Vårt utgangspunkt er at en smal tilnærming til begynneropplæring, knyttet til grunnleggende tekstlige, språklige og matematiske ferdigheter, kan gå på bekostning av den faglige opplæringen i samfunnsfag for de yngste elevene. Dersom en slik tilnærming blir enerådende, risikerer vi at samfunnsfaget reduseres til et støttefag for norsk og matematikk. Vi har derfor supplert smal og vid med kategorien dyp begynneropplæring, for å gi den fagspesifikke begynneropplæringen oppmerksomhet. Dyp begynneropplæring handler om opplæring i skolefagets «grunnleggende elementer og arbeidsmåter» eller fagavhengige momenter, for å spille på Hoff-Jenssen og kolleger (2020) sin terminologi. Dette er i tråd med det Hidle og Krogstad (2019, s. 138) kaller begynneropplæring i fag, til forskjell fra begynneropplæring og fag. Basert på foreløpige resultater fra en vitenskapelig antologi om begynneropplæring i det norske samfunnsfaget, løfter vi frem perspektiver på hva som bør komme først, og hvorfor - når det gjelder formål, innhold, tverrfaglighet, arbeidsmåter og progresjon. Referanser Djupedal, E. F. (2022). På skuldrene til de minste. Nytt Norsk Tidsskrift, 39(1), 29-40. Hidle, K.-M. W. & Krogstad, K. (2019). Begynneropplæring og nivåspesifikk samfunnsfag- og KRLE-didaktikk for småskoletrinnet. Nordidactica, 9(3), 122-148. Hoff-Jenssen, R., Bjerke, M. O., & Afdal, H. W. (2020). Begynneropplæring – et kjent, men uklart begrep: En analyse av læreres perspektiver. Nordisk tidsskrift for pedagogikk og kritikk, 6. Skarpenes, O. & Hidle, K. M. W. (2024). The clash of cultures: Individualisation and standardisation in education. Policy Futures in Education, Prepublished January 2024. Skjæveland, Y. (2020). Samfunnsfagdidaktisk forsking med empiri frå norsk skule – eit forskingsoversyn. Nordidactica, 4, 142–163.