Arbeidslivsfaget som samarbeid mellom ungdomsskule og yrkesfagleg vidaregåande opplæring

Arbeidslivsfaget som et samarbeid mellom ungdomsskole og yrkesfagleg vidaregåande opplæring – en casestudie. Fra august 2015 kunne ungdomsskolene i Norge tilby arbeidslivsfaget. Faget kan velges som alternativ til fremmedspråk eller engelsk, norsk, samisk eller matematikk fordypning (Forskrift til Opplæringslova, 2006, § 1-8). Samtidig har regjeringen startet arbeidet med en ny Stortingsmelding som har som formål å gjøre 5.-10. trinn mer praktisk og variert (Kunnskapsdepartementet, 2022). Fra læreplanverket finner vi blant annet at «Arbeidslivsfag er et sentralt fag for å bidra til at elevene får praktisk erfaring med å løse arbeidsoppdrag [...] Faget skal gi elevene mulighet til å glede seg over å kunne skape noe» (Kunnskapsdepartementet, 2020). Arbeidslivsfaget skal også legge til rette for erfaring med entreprenørskap og samarbeid med lokale bedrifter. Som vi ser er det lagt vekt på at elevene skal få mulighet til å lære og utvikle praktiske ferdigheter. Det er stor variasjon i innhold og organisering av faget (Bakken, Dæhlen, Smette, 2013), og utformingen av opplæringen kan være nokså ulik. Etter følgeevalueringene fra forsøksperioden 2010-2013 (Bakken et al., 2013) har det vært lite forsking på Arbeidslivsfaget. Dersom faget skal oppleves som et relevant alternativ for elever ved alle skoler er det behov for å få mer kunnskap som kan bidra til utvikling av faget. Problemstilling: Hva kjennetegner innhold og organisering av arbeidslivsfaget i en kommune som har etablert et formelt samarbeid mellom ungdomsskole og videregående skole? Dette er en kvalitativ casestudie hvor hensikten er å belyse innhold og organisering av arbeidslivsfaget i en bestemt kommune. Kommunen er valgt ut fordi den i samarbeid med fylkeskommunen har skapt stor interesse for faget og utviklet dette over tid. Caset fremstår som eksemplarisk, og kan gi bedre forståelse av hvordan læreplanen i faget kan operasjonaliseres. Datagrunnlaget er semistrukturerte fokusgruppeintervju med skoleledelse og lærere, og observasjon av elevenes læringsarbeid i praksis. Analysen av datamaterialet vil være induktiv og med utgangspunkt i tematisk analyse (Johannessen et. al., 2018), og gjøres i fellesskap av forskerne som en kollektiv analyse (Eggebø, 2020). Analyse av datamaterialet vil bli gjennomført mars/april, og resultatene vil presenteres på konferansen. Studien vil gi et kunnskapsgrunnlag som skolesektoren kan ta utgangspunkt i når skoleledere og -eiere skal lede den faglige utviklingen av arbeidslivsfaget i skolene. Målet er at studien skal bidra til å systematisere kunnskap som kan bidra til å styrke opplæring i Arbeidslivsfaget, slik at intensjonen med faget kan realiseres. Referanser Bakken, A., Dæhlen, M., Smette, I. (2013). Forsøk med arbeidslivsfag på ungdomstrinnet. Sluttrapport fra en følgeevaluering (NOVA Rapport 11/2013). Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring. https://oda.oslomet.no/oda-xmlui/bitstream/handle/20.500.12199/5061/7376_1.pdf?sequence=1&isAllowed=y Eggebø, H (2020). Kollektiv kvalitativ analyse. Norsk Sosiologisk Tidsskrift, 4(2), 106-122. https://doi.org/10.18261/issn.2535-2512-2020-02-03 Forskrift til Opplæringslova (2006). Innhaldet i opplæringa. (FOR-2023-05-26-752). Lovdata. https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2006-06-23-724/KAPITTEL_1#KAPITTEL_1 Johannessen, L., Rafoss, T. W. & Rasmussen, E. B. (2018). Hvordan bruke teori? Nyttige verktøy i kvalitativ analyse. Universitetsforlaget. Kunnskapsdepartementet. (2020). Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020. https://www.udir.no/lk20/arb01-03/om-faget/fagets-relevans-og-verdier Kunnskapsdepartementet (2022, 2. mai). Ungdomsskolen skal bli mer praktisk og variert. Regjeringen.no. https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/ungdomsskolen-skal-bli-mer-praktisk-og-variert/id2911018/