Ichthyobodo infeksjoner i norsk oppdrett

Ektoparasittiske flagellater tilhørende slekten Ichthyobodo (”Costia”) har blitt assosiert med sykdom (Ichthyobodose) og dødelighet hos fisk i oppdrett over hele verden. Disse flagellatene forekommer i en frittsvømmende- og i en fastsittende parasittisk form, og kan formere seg ved celledeling i begge formene. Kraftige infeksjoner på hud eller gjeller kan resultere i alvorlige epitelskader og økt risiko for sekundære infeksjoner. Ichthyobodose har blitt omtalt som en av de mest tapsbringene parasittsykdommer i norsk laksoppdrett. I tillegg til å være kjent for å gi sykdom i norske laksefisk anlegg i både ferskvann og sjø, er Ichthyobodo infeksjoner også rapportert som problem for torsk, kveite og steinbit i både yngel- og matfiskanlegg i Norge. Det har lenge vært en rådende oppfatning av at det kun var én art i slekten Ichthyobodo, I. necator. Nyere forskning med bruk av molekylærbiologiske analysemetoder har imidlertid vist at slekten Ichthyobodo består av flere arter fra ferskvann, brakkvann og sjøvann. Kun to av disse artene er beskrevet og navngitt; Ichthyobodo necator fra fisk i ferskvann og nylig I. hippoglossi fra kveiteyngel. I en stadig økende produksjon av laksefisk og marine arter i Norge vil det være nødvendig med effektive profylaktiske tiltak mot sykdom og presise diagnoser ved sykdomsutbrudd. Komparative studier av molekylære og morfologiske karakterer til ulike arter av Ichthyobodo vil være viktig taksonomisk, men vil også gi mer presis diagnostikk og dermed bidra til forståelse av vertsspekter og smitteveier. Bedre kunnskap om parasittenes livssyklus (f. eks. naturlige reservoarer) vil være viktig for det forebyggende arbeid mot infeksjon. Siden vi nå vet at mange forskjellige Ichthyobodo arter feilaktig har blitt identifisert med I. necator, er det klart at den rådende oppfatningen av epizootiologien er uklar og kan være feil (e.g. lærebøker i fiskehelse). Derfor undersøkte vi infeksjonsmønsteret til I. nector i et smoltanlegg på Vestlandet over en 11 måneders periode, fra klekking til smoltifisering. Resultater fra denne undersøkelsen samsvarer med lignende undersøkelser gjort på laksefisk i Europa, med infeksjonstopper rundt startfôring om våren og igjen hos parr og pre-smolt i løpet av sommer og høst.