Etter sur nedbør kommer sur svie

Sur nedbør. Fiskedød og elendighet var tilstanden i norske innsjøer til langt ut på 70-tallet. Forbrenning av store mengder kull og olje i Europa og Russland ga utslipp av svoveldioksider og nitrogenoksider, som blandet med regn gir svovel- og salpetersyre. Resultatet var sur nedbør. Særlig Sørlandet, med tynt jordsmonn og sure bergarter, tok skade av det sure regnet. Minst 9600 fiskebestander døde som følge av forsuring. I dag er forholdene annerledes. Siden 1980 er de sure utslippene i Europa redusert med 60 prosent, og svovelkonsentrasjonen i norske innsjøer er mer enn halvert. Vannene er i ferd med å bli levende igjen. Utviklingen er selvsagt meget positiv, men reduksjonen i sur nedbør skaper også nye utfordringer. Og flere forklaringsproblemer. Surhetsgraden i vannene har nemlig ikke gått ned tilsvarende mye som reduksjonen i sur nedbør skulle tilsi. Norske innsjøer har fortsatt en rimelig lav pH-verdi. Vannet får også stadig mer forurensing i form av farge, og nivåene av miljøgifter som enkelte tungmetaller øker. Reduksjonen i sur nedbør har dermed gitt vannverkene merarbeid. På Kjemisk Institutt, Universitetet i Oslo, jobber professor Rolf Vogt med en teori som forklarer noen av problemene. Han skylder på det komplekse molekylet humus.