Sammendrag
De norske alterfrontalene gir innblikk i en europeisk kulturskatt som nesten helt har gått tapt. I Norge er 31 malte frontaler bevart fra perioden 1250-1350; det er langt flere enn i de fleste andre land. I avhandlingen ”Paintings, patronage and popular piety” blir disse enestående objektene studert i lys av sin historiske kontekst – som kirkekunst og som uttrykk for folkelig fromhetsutøvelse. Hvilket syn Jesu lidelseshistorie, Jomfru Maria og helgenene er det som avspeiles i frontalemaleriet? Hvorfor viser noen av frontalene obskure, ikke-bibelske legender, mens andre igjen er svært konvensjonsbundne? Hvorfor laget man alterfrontaler? Hvem betalte for dem? Hvilken rolle spilte de i kirkerommet. Vektleggingen av funksjon i kombinasjon med folkelig religiøsitet er en ny vinkling i forskningen på norske alterfrontaler.
Materialet er inndelt i tre ikonografiske hovedgrupper, pasjonsmotiver (Kristi lidelse og død), mariamotiver og diverse helgenmotiver. De første tre kapitlene tar for seg disse gruppene i lys av samtidig religiøse forestillinger og praksis, dette utgjør avhandlingens første del. I andre del utforskes tre innbyrdes beslektede problemstillinger knyttet til frontalene; den fysiske plasseringen av frontalene i kirkerommet, bruken av tekst på frontalene og spørsmålet om donasjoner, særlig lekmannsdonasjoner, av kirkekunst generelt og alterfrontaler spesielt. Potensielle oppdragsgivere antydes. Sammen med den lokale konteksten kaster dette nytt lys over tolkningen av disse middelaldermaleriene og over middelalderens kristendom.
Vis fullstendig beskrivelse
