Nyere forskning har vist... Forskningsformidling og medielogikk

I dette arbeidet samles teoriene om avisenes virke i en «medielogisk» modell for behandling av forskningsstoff. Slike teorier har i forholdsvis liten grad vært brukt i direkte tilknytning til forskningsstoff. Tidligere undersøkelser har dessuten stort sett budt på delforklaringer, hatt manglende empirisk belegg eller diskutabelt sosiologisk perspektiv. Nyhetskriterier og nyhetsterskelen har vært de vanligste forklaringselementene for hva avisene skriver. Her argumenteres det for et helhetlig syn som også tar hensyn til medieprofilen og journalistens personlige interesser. Den medielogiske modellen er prøvd mot formidlingen i Norges forskningsråd. Et funn er at informatøren må ta direkte kontakt med journalistene. Pressemeldinger er uegna som eneste kanal, personlig kommunikasjonen er svært viktig. Konkretisering er den dominerende presentasjonsteknikken i avisoppslagene om Forskningsrådets prosjekter. En del nyhetselementer går igjen, deriblant nærhetsforankring og omfang. Saksforhold som personifiseres får størst oppslag. Om saken har en aktualitetsknagg er mye gjort. Der avisene kan benytte medierammer som gir en dramaturgisk framstilling av motsetningsforhold, skrives det mye.