Sammendrag
Tverrfaglighet blir stadig mer etterspurt,
spesielt stilt overfor de komplekse miljø- og
klimautfordringene. For å ivareta sitt ansvar
for tverrfaglig miljøforskning har CIENS tatt
initiativet til å utarbeide foreliggende
kunnskapsstatus. I klassifiseringen av ulike
former for faglig samarbeid skjelnes det gjerne
mellom tverrfaglighet (utvikling av felles
begreper og metoder), flerfaglighet (parallelle
grep på samme problem), og kryssfaglighet
(lån fra andre fag). En nyere term er
transfaglighet som dreier seg om tverrfaglig
kunnskapsutvikling i samarbeid med
samfunnsaktører utenfor forskningen. En
sentral driver for tverrfaglig forskning på
miljøfeltet er behovet for nye
problemløsninger, både akademisk og
praktisk-politisk. Tverrfaglighet innebærer
kunnskapsintegrasjon som ser
samfunnsmessige årsaker i sammenheng med
selve miljø- og klimakonsekvensene. Viktige
forutsetninger er felles problemforståelse,
faglig mangfold, fleksibel finansiering, felles
møteplasser og forskningsinfrastruktur. En
sentral barriere mot tverrfaglig miljøforskning
er manglende institusjonell kapasitet. Uten
fastere rammer er det vanskelig å bygge opp
tverrfaglig miljøforskningskompetanse og en
forskningskultur som kan satse langsiktig på
samarbeid på tvers av natur- og
samfunnsvitenskapene. I Norge er det for tiden
stor oppmerksomhet mot tverrfaglig
miljøforskning og dens insentiver,
finansiering, vurderingskriterier og
publiseringsmuligheter. Fra dette retoriske
gjennomslaget trengs imidlertid mer kunnskap
om hvordan tverrfaglighet i norsk
miljøforskning faktisk blir definert, organisert
og praktisert. Ikke minst for å teste populære
antakelser om forskningsmessig innovasjon og
policyrelevans bør norsk tverrfaglig
miljøforskning studeres nærmere.
Vis fullstendig beskrivelse