Cristin-resultat-ID: 327542
Sist endret: 21. oktober 2013, 12:13
Resultat
Rapport
2002

Status for mini- og mikrokraftverk i Norge

Bidragsytere:
  • Ole Gunnar Dahlhaug og
  • Torbjørn Kristian Nielsen

Utgiver/serie

Utgiver

Vannkraftlaboratoriet, NTNU

Om resultatet

Rapport
Publiseringsår: 2002
Antall sider: 24

Importkilder

Bibsys-ID: r02022382

Beskrivelse Beskrivelse

Tittel

Status for mini- og mikrokraftverk i Norge

Sammendrag

Rapporten omhandler en beskrivelse av status for utbygging av mini- og mikrokraftverk i Norge. Status for mini- og mikro vannkraftanlegg kan oppsummeres som følger: - Energipotensialet er av NVE anslått til ca 3 TWh i året, det vil si ca. 2,5% av den totale energiproduksjonen i Norge. Dette potensialet er naturligvis sterkt prisavhengig, både el-pris og kostnader for aggregater og anlegg kommer inn. Med den utviklingen vi ser i forenklede og billigere aggregater og anlegg kombinert med stadig økende el- priser, kan potensialet gjerne flerdobles i løpet av få år. Her spiller også nettleien en betydelig rolle. - Det er flere turbinleverandører på markedet med stor spredning i kompetanse. De store turbinleverandørene er imidlertid nesten fraværende. Begrunnelsen tror vi er at disse aggregatene ikke passer inn i deres produksjons- eller salgsapparat. Omfanget er for lite. Selv små turbiner er skreddersøm og krever store ressurser innen design. De store leverandørene velger derfor å konsentrereseg om de stor anleggene hvor fortjenesten er større. - Turbinene som tilbys er tradisjonelle Rørturbiner, Kaplan, Francis, Pelton og Tverr- strøms turbiner. Flere ser på muligheten av forenklinger for å få prisen ned på akseptabelt nivå. De mest avanserte ser på nydesign, mens andre tilbyr reverserte pumper som turbiner. Noen leverandører har dessverre ikke riktig kompetanse, og forenkler konstruksjonene slik at dette går ut over kvaliteten, virkningsgraden og levetiden. - Det tilbys gjerne komplette aggregater hvor turbin, generator, trafo, regulator og styringssystemer tilbys som en pakke. Anlegget forøvrig står gjerne utbygger selv for. - Reguleringen er enkel og består stort sett kun av vannstandsregulering. Frekvensmessig henger de på nettet og snylter regulerstyrke fra de større aggregatene. Det må presiseres at i vårt el-system, som er dominert av vannkraftturbiner med ekstremt god reguleringsevnen, vil dette være helt uproblematisk. - Markedet kan lett oversvømmes av useriøse utstyrleverandører. Ikke minst av sikkerhetsmessige grunner er det all grunn til å øke kontrollen. Opp til 1000 kW hydraulisk eller elektrisk effekt er ikke til å spøke med. - Flaskehalsen for å realisere er, etter vårt skjønn, i hovedsak tungvint og byråkratisk saksbehandling. Lokale myndigheter bør få større godkjenningsmyndighet for slike små utbygninger innenfor gitte rammebetingelser. For aggregatene kan man tenke seg en slags typegodkjenning hvor krav til tekniske løsninger, kontrollsystemer, sikkerhet og miljøhensyn tas vare på. Et slags �Norske Veritas for mini- og mikrovannkraft� - Dersom man ser på en nasjonal utbygging av 3 TWh med mini- og mikrokraftverk vil dette tilsvare mellom 1200 og 3000 kraftverk fordelt over hele Norge. Miljøpåvirkningene er knyttet til de helt lokale byggningsstrukturene. Vassdraget blir kun i liten grad påvirket fordi produksjonen i slike anlegg begrenses til å utnytte det naturlige tilsiget

Bidragsytere

Ole Gunnar Dahlhaug

  • Tilknyttet:
    Forfatter
    ved Institutt for energi- og prosessteknikk ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

Torbjørn Kristian Nielsen

  • Tilknyttet:
    Forfatter
    ved Institutt for energi- og prosessteknikk ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
1 - 2 av 2