Cristin-resultat-ID: 327823
Sist endret: 5. februar 1999, 00:00
Resultat
Rapport
1998

Rapport til Statens helsetilsyn om hepatitt G virus hos norske blodgivere

Bidragsytere:
  • Svein Arne Nordbø

Utgiver/serie

Utgiver

Avdeling for mikrobiologi, Regionsykehuset i Trondheim

Om resultatet

Rapport
Publiseringsår: 1998
Antall sider: 11

Importkilder

Bibsys-ID: r99009422

Beskrivelse Beskrivelse

Tittel

Rapport til Statens helsetilsyn om hepatitt G virus hos norske blodgivere

Sammendrag

Av 1002 blodgivere som ble undersøkt var 25 (2,5%) bærere av hepatitt G virus (HGV), og 105 hadde antistoffer som tegn på gjennomgått HGV infeksjon bakrunn av egne og andre publiserte data ble følgende konkl usjoner trukket: -HGV er betydelig mer utbredt blant norske blodgiver e enn hepatitt C virus (HCV) -De fleste bærere av HGV er friske perso ner -Langvarig asymptomatisk bærerskap av HGV forekommer relativt hyp pig -Den kliniske betydningen av HGV infeksjoner er fortsatt usikker -HGV smitter parenteralt, men vertikal og seksuell smitte er også av betydning for utbredelsen av dette viruset -Andre smitteveier kan ik ke utelukkes -Kommersielle tester for påvisning av HGV RNA er svært k ostbare, og egner seg ikke for masseundersøkelser -Det finnes ingen k ommersielle antistofftester som også detekterer bærere av HGV -På det nåværende tidspunkt er det ingen gode faglige argumenter for å innfø re generell testing av norske blodgivere på HGV

Sammendrag

Hepatitis G virus (HGV) occurs world wide, and the prevalence of HG V-RNA positive blood donors ranges between 1 and 10%. The clinical si gnificance of this virus is still unclear. Plasma from 1002 blood donors were tested by reverse transcription-polymerase chain reaction using primers from the NS5 region and by a commercial test for the d etection of IgG antibodies against the putative envelope of HGV (ant i-E2). HGV-RNA was present in the plasma from 25 (2,5%) of the blo od donors, and anti-E2 antibodies could be detected in 10,5% of the s amples. None of the blood donors with viremia had elevated levels of alanine aminotranseferase. Only 12% of them had received blood and 32 % had received immunoglobulins. Four of 12 partners (33%) were HGV-RN A positive, and sequence analyses of the strains showed that three of the couples probably were infected with the same strains, but strain s from different couples were not identical. Anti-E2 antibodies were detected in serum samples from four other partners (33%). Since t he prevalence of HGV in this population is dramatically higher than t he prevalence of hepatitis C virus (0,03%), other ways of transmissio n must be important. Our studies show that sexual transmission of HGV contributes significantly to the distribution of this virus among or dinary blood donors.

Bidragsytere

Svein Arne Nordbø

  • Tilknyttet:
    Forfatter
    ved Institutt for klinisk og molekylær medisin ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
  • Tilknyttet:
    Redaktør
1 - 1 av 1