Cristin-resultat-ID: 411214
Sist endret: 21. januar 2015, 15:27
Resultat
Vitenskapelig artikkel
2000

Tromboseprofylakse ved ortopedisk kirurgi

Bidragsytere:
  • Vilhjalmur Finsen

Tidsskrift

Tidsskrift for Den norske legeforening
ISSN 0029-2001
e-ISSN 0807-7096
NVI-nivå 1

Om resultatet

Vitenskapelig artikkel
Publiseringsår: 2000
Volum: 120
Sider: 565 - 567
Open Access

Importkilder

Bibsys-ID: r00014274

Beskrivelse Beskrivelse

Tittel

Tromboseprofylakse ved ortopedisk kirurgi

Sammendrag

Regionsykehuset i Trondheim gikk i 1992 over fra dekstran 70 til lavmolykylært heparin som tromboseprofylakse etter ortopediske inngrep. Vi ønsket å vurdere om dette har redusert forekomsten av tromboemboli. Videre prøvde vi å belyse om det ville være gunstig å forlenge profylakseregimet fra to til seks uker ved enkelte inngrep. En gjennomgang av det EDB-baserte diagnoseregisteret viste at tromboembolisk komplikasjon innen 90 dager etter innleggelse var registrert ved 97 av de 12 711 (0,76 %) oppholdene hvor det var utført ortopediske inngrep i dekstran-perioden og ved 99 av de 18 368 (0.54%) oppholdene i lavmolykylært heparin perioden (p = 0,01). Etter utstrakt gjennomgang av journaler og arkivene ved røntgenavdelingen og avdeling for nuklærmedisin fant vi at den egentlige andelen pasienter med diagnostisert tromboemboli var 0,67 % i lavmolykylært heparin perioden. Den var 2,2 % blant pasienter som fikk satt inn hofteprotese på grunn av coksartrose og 1,5 % blant dem som ble naglet for lårhalsbrudd. I disse to gruppene ble det registrert 19 tilfeller av tromboemboli i perioden tre til seks uker etter operasjon, etter at profylakseregimet var avsluttet. Om alle disse hadde vært unngått ved å forlenge profylaksen til seks uker, ville hver unngått tromboemboli ha kostet omlag kr 200 000 i ekstrautgifter til medisin. I de to gruppene døde én pasient med lårhalsbrudd med påvist tromboemboli i annen postoperative uke og én i fjerde uke. Det har vært et betydelig fall i forekomst av tromboemboli etter skifte til lavmolykylært heparin profylakse. Insidensen av tromboemboli og dødelig lungeemboli er så lav i ukene tre til seks etter operasjon at det etter vårt syn ikke er indikasjon for rutinemessig å fortsette profylakse utover to uker.

Sammendrag

Our data-based register of diagnoses showed 97 cases (0.76%) with thrombo-embolism during the first 90 days after the 12711 admissions to the orthopaedic department where an operation had been performed during the period where dextran 70 had been used for prophylaxis and 99 cases (0.54%) after the 18368 admissions during the low molecular-weight heparin period (p=0.01). A thorough search of case-notes and the registers of the departments of radiology and nuclear medicine increased the count of diagnosed thromboembolic complications during the low molecular-weight heparin period to 123 (0.67%). It was 2.2% among patients with total hip arthroplasty and 1.5% among patients with hip fractures. In these two groups 19 (0.71 %) thrombo-embolic complications were diagnosed during the third to sixth postoperative week. If it had been possible to avoid all of these by prolonging prophylaxis to 6 weeks, each avoided thrombo-embolism would have cost around NOK 200.000 in additional medicine costs. Among patients with hip fracture and a diagnosed thromboembolic complication one died during the second postoperative week and one during the fourth. None of the patients in the hip arthroplasty group died during the first six postoperative weeks from a probable thromboembolic complication. We conclude that we have had a significant fall in thrombo-embolism after changing to low molecular-weight heparin prophylaxis, but that the frequency of thrombo-embolism and fatal lung embolus is so low during the third to sixth postoperative weeks that prophylaxis beyond two weeks is unwarranted.

Bidragsytere

Vilhjalmur Finsen

  • Tilknyttet:
    Forfatter
    ved Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
1 - 1 av 1