Tragedien Haiti

Haiti har stått i fokus den senere tid. Hva er egentlig bakgrunnen for høstens begivenheter? Og hvem er denne Jean-Bertrand Aristide, presten som ble president? Finnes det en vei fra elendighet til verdig fattigdom? Passkontrolløren på flyplassen i Miami holder et haitiansk pass opp mot nesa og utbryter høylydt: "Haiti. Det stinker!" Ydmyket og skamfull lusker den svarte kvinnen i køen foran meg videre inn i ankomsthallen. Episoden er neppe enestående. Haitianere får gjennomgå, både hjemme og ute. Hjemme har de lidd under kontinuerlig utbytting, vanstyre og fornedrende fattigdom. Og utenfor landets grenser møtes de stort sett med forakt. I USA er det ille. De haitianske flyktningene som ingen ville ha, er når alt kommer til alt den egentlige årsaken til USAs fredelige invasjon i september dette år. Ordene om å gjenopprette ro og orden og få demokratiet tilbake på skinnene spiller nok en gang rollen som blikkfang og legitimering. Dermed er det imidlertid ikke sagt at de er helt innholdsløse i dette tilfellet. Men om det er ille for mange haitianere i USA, har de det enda verre i nabostaten Den dominikanske republikk, som dekker de to resterende tredjedelene av øya Hispaniola. Her lever tusener på tusener av haitianere under forhold som bare kan betegnes som slaveri. Også i resten av Latin-Amerika blir haitianere ofte betraktet som siste sort, en slags paria-kaste. De skiller seg fra resten av kontinentet på mange vis. Først og fremst med sin sterkt afro-amerikanske kultur. Ni av ti haitianere er svarte. De er etterkommere av slavene som ble brakt hit til denne karibiske øya etter at den opprinnelige urbefolkningen som Columbus fant da han steg i land på nordsida av øya, var blitt utryddet av nykommerne fra Europa. Dernest snakker de ikke spansk eller portugisisk, men creole og fransk, arv etter andre europeiske overherrer som ikke var mindre brutale. I tillegg har voodoo-religion, mer og mindre oppblandet med den offisielle katolisismen, fremdeles et godt grep om befolkningen. Disse særtrekkene skaper i seg selv en distanse til resten av verdensdelen. Men i tillegg kommer at landet er så himmelropende fattig.