Sammendrag
Artikkelen analyserer den muntlige fortellingens plass i læstadiansk tradisjon i fortid og nåtid. Det er tre grunner til at dette tema er interessant å bringe på bane: 1. Samisk arv gjør fortellerkretsen rundt bålet i lavvoen til nær fortid - og dels nåtid innenfor læstadiansk tradisjon. 2. Lars Levi Læstadius sine prekener var fortellende i sin grunnform. 3. Læstadiansk kultur er sentrert omkring ordet i motsetning til bildet, og den vegrer seg mot å ville bli deltaker i moderne bildebasert mediekultur.
Artikkelen drøfter sannhetsverdien i en utgangstese: Den levende fortalte, kontekstualiserte fortelling som Læstadius var eksponent for, har forsvunnet til fordel for høytlesning fra Bibelen eller bibelhistorien og et formelpreget og tradisjonsbestemt prekenspråk i forsamlingen.
Vis fullstendig beskrivelse