Kunnskapsløft i klimadebatten

Vi får stadig nye eksempel på kunnskapsmangel og synsing i den norske klimadebatten. Senterparti-leder Aslaug Hagas anbefaling av rødt kjøtt som miljøvennlig, er bare toppen av isfjellet. Som Kjetil B. Alstadheim påpeker i sin kommentar "Møø mot miljø" i DN 28. august, produserer ku og sau mye metan som er en svært effektiv klimagass. De produserer faktisk mer metan når de står ute og beiter, enn når de eter kraftfr fra Felleskjøpet. Alstadheim viser til Miljøverndepartements nettside klimaloftet.no, som forteller at fisk er mer klimavennlig enn mat som sier nøff, pip, mø eller bæ. Ifølge nettsiden gir produksjon av en kilo torskefilet et CO2-utslipp på mellom 1,4 og 6,7 prosent av utslippet fra produksjon av en kilo oksekjøtt. Tallene er dessverre feil og misvisende. En kilo torsk fra tråling forårsaker cirka ti kilo CO2-ekvivalenter, mot cirka 24 kilo for oksekjøtt og tre kilo for kylling. Dessverre er dette bare ett av flere eksempler på at klimadebatten baseres på manglende kunnskap. Klimaløftets klimakalkulator er mangelfull, og det er en rekke andre faktafeil i klimaløftet. Det som er verre, er at kunnskapsgrunnlaget den offentlige politikken baseres på også er mangelfullt. For eksempel forslår regjeringen i klimameldingen å innføre biodrivstoff raskere enn EU og USA. Regjeringens regnestykket viser en 100 prosent besparelse av klimagassutslipp sammenlignet med bensin. Gitt høy bruk av fossil brensel til gjødsel og i produksjonsprosessene, regner FNs klimapanelet med bare 20 prosent besparelse. Det er en stor forskjell mellom 20 og 100 prosent besparelse når det kommer til oppfylling av målsettingene som regjeringen har foreslått. Eksemplene viser at det er på høy tid med et kunnskapsløft for klimapolitikken. Uten systematisk utvikling og bruk av kunnskap om klimatiltak vil politikere fortsette å gjøre alvorlige feil som gir høye kostnader og liten miljønytte.