Sammendrag
Kultur er et flertydig begrep; dynamisk og komplekst. Dels brukes begrepet for å beskrive avgrensede grupper eller livsformer, for eksempel reindriftskultur, fiskerikultur, kvinnekultur, jaktkultur eller klatrekultur. Kulturbegrepet forbindes også med spesifikke samfunnsområder, som kunst, film, teater og idrett, i betydningen kultursektoren og kulturpolitikk. I antropologisk betydning refererer kultur til de praksiser, tanketradisjoner, ideer, forestillinger, verdier og holdninger som grupper av mennesker skaper, kommuniserer og deler - som gjenskapes og omdannes. Sett slik handler kultur om flytende grenser. Overført til friluftsliv som forskningsfelt: Hvordan beskrives og forstås forandringer i friluftsliv og i menneskers relasjoner til natur? Hvorvidt blir vi alle blir mer like, men kanskje på andre måter enn før? Eller er det slik at vi blir mer forskjellige enn før? Eller er det slik at forskjeller en tidligere har kunnet observere gjenskapes? Kan det for eksempel finnes områder der kontinuitet er mer framtredende enn endring? Er forandring i friluftsliv noe som først og fremst hører vår samtid til? Kultur kan også defineres som spørsmål om hvordan vi lærer å bli menneske. Begrepet dannelse (svensk bildning) er igjen kommet i fokus, som uttrykk for hvordan kultur og natur inkorporeres gjennom måtene mennesker beveger seg i landskaper på. Dels som kroppslige erfaringer, ferdigheter og kunnskaper; dels som måter å tenke, forstå og oppleve seg selv og verden på. Mens barn og unge for noen tiår tilbake, mange steder i det spredt befolkede og langstrakte Norge, utviklet et (ikke alltid positivt) forhold til natur gjennom deltakelse i nødvendig virksomhet og selvorganisert lek ute, er opplæringen i dag institusjonalisert og formalisert gjennom nasjonale læreplaner og handlingsplaner fra barnehager til universiteter og høgskoler. Her trenger begrepet naturopplevelser inn, slik det også gjør i frivillige organisasjoner og lovverk, for å beskrive menneskers forhold til natur i vår tid. Ofte til erstatning for det eldre begrepet naturerfaring. Er slik begrepsendring uttrykk for ?uskyldig? retorikk, eller kan det være uttrykk for omfattende samfunnsmessig restrukturering; en såkalt sanselig-estetisk vending?
Vis fullstendig beskrivelse
