Sammendrag
Formålet med arbeidet som blir presentert i denne artikkelen er et forsøk på å oppdage både aktivitetsnivået og bruksmønsteret sangstudenter har når det gjelder bruk av trapezius og sternocleido under utøving. Vi vil bruke biofeedback til å minske aktiviteten i begge muskler og prøve å finne svar på om erfaringer fra biofeedback kan overføres til ordinær sang ved å bruke mental fokus på erfaringene som ble gjort under biofeedback delen. 8 sangstudenter deltok i undersøkelsen. Hver sanger sang en sang 3 ganger( i tre forskjellige styrkegrader). Deretter ble det sunget en utholdt tone tre ganger ( i tre forskjellige tonehøyder). Dette ble fulgt av en 10 minutters biofeedback sesjon. Til slutt ble alle de seks første registreringene gjentatt (tre ganger sangen og tre ganger utholdt tone ). Den eneste forskjellen var at sangerne skulle bruke erfaringene fra BF sesjonen til å holde aktivitetsnivået i trapezius og sternocleido så lavt som mulig. Resultatene viste at middelverdiene for trapezius i opptakene 7 - 12 (alle registreringene etter BF) sank med 36,9 % for utholdt tone og 45,7 % for sangen (tabell 1). Middelverdiene for sternocleido etter BF ble redusert med 14,2 % for utholdt tone og 27,3 % for sangen (tabell 2). Den mer detaljerte analysen i artikkelen viser at den mest åpenbare konklusjonen er: 1) EMG registreringer er et svært nyttig redskap for a kvantifisere muskelbruken hos sangere. 2) Hvis tesen om at unødig stort aktivitetsnivå i skulder/hals området har konsekvenser for selve lydproduksjonen er sann, viser våre funn at vi har et redskap til å påvirke bruken ved å bruke EMG biofeedback.
Vis fullstendig beskrivelse
