Teater som dannelsesarena for helse- og sosialarbeidere

Helse- og sosialarbeideren utøver sine tjenester der relasjonen med brukeren står sentralt. Det er viktig at tjenesten er faglig forsvarlig og etisk fundert. Å utøve faglige begrunnede og etisk forsvarlige tjenester, krever at tjenesteutøveren er bevisst sin egen rolle og ser kritisk på tjenesteutøvelsen, både ut fra en personlig og en samfunnsmessig sammenheng. Utgangspunktet for artikkelen er at man i Namsos har etablert et profesjonelt teater der skuespillerne er mennesker med utviklingshemming. Teateret fungerer også som praksisarena for vernepleierstudenter, som går inn i teateret både som skuespillere og som støttepersoner. Vi argumenterer for at det skjer annerledes møter mellom mennesker med utviklingshemming og helsefagstudenter når arenaen for disse møtene er teaterscenen i forhold til andre arenaer. Denne artikkelen tar for seg hvordan teater kan være en dannelsesarena for helse- og sosialarbeidere som gir dem evne til å se den andre som et menneske med muligheter, og ikke først og fremst som en diagnose.