Livet etter behandlingskollektivet

Livet etter behandlingskollektivet er en undersøkelse som omfatter de som har hatt opphold ved Stiftelsen Solliakollektivet i perioden 1997 – 2002. Solliakollektivet er et medikamentfritt tilbud for rusmiddelmisbrukere, og formålet med undersøkelsen er å finne ut hvordan det har gått med disse etter utskriving. Oppfølgingundersøkelsen som ble foretatt i 2003, er en spørreskjemaundersøkelse for å kartlegge russituasjon og aspekter ved livssituasjonen. Det var 32 av 52 aktuelle personer som fylte ut og returnere spørreskjema. Av disse var 72 prosent rusfrie. Blant dem som ikke besvarte spørreskjemaet var noen døde, noen fikk vi ufullstendige opplysninger om og noen ble ikke gjenfunnet. Hvis vi regner disse med blant dem som ikke er blitt rusfrie, blir andelen rusfrie 46 prosent. Dette er en streng begregningsmåte, og dermed den laveste andelen rusfrie som kan beregnes. Det betyr at avhengig av hva slags forutsetninger som legges til grunn, ligger andelen rusfrie i intervallet 46 - 72 prosent. Dette er en markert endring fra situasjonen ved inntak. De aller fleste som ble innskrevet, var hardt belastede og langtkomne rusmisbrukerne. Sammenliknet med situasjonen ved inntak, har det skjedd store endringer når det gjelder utdanning, arbeid, familie og sosialt nettverk for dem som har hatt et opphold ved Solliakollektivet. Det er også ganske klart at det er en sterk sammenheng mellom livssituasjon og rusbelastning. For dem som har blitt rusfrie, er det betydelige forbedringer i livssituasjon. Vi finner en klar sammenheng mellom fullføring av opplegget ved kollektivet og rusfrihet. På samme måte er det en sammenheng mellom rusfrihet og oppfølging etter kollektivoppholdet.